søndag 29. mars 2009

Satre Stuelke leker med røntgen

Hva skjer når en kunstprofessor begynner å studere medisin og får tilgang til en ct-skanner?

Dette:


Dette er seks Chicken McNuggets fra McDonald's. Satre Stuelke, som kunstneren heter, ble slått av hvor vake han synes de var.


Datterens lekeubåt som ikke virket lenger. Diagnose: Rust.


Og Barbie så klart. Ser nesten ut som det er litt skjelett inni der.

Egentlig tror jeg ikke man trenger å være kunstner for å ha det gøy med røntgen. Men må kanskje være det for å få lov til å låne og leke med dyrt utstyr på et sykehus?

NY Times har lagt ut flere bilder.

Og her har han lagt ut enda mer selv.

Lekebursdag

Var det ikke litt rart med alt det barbiestyret for noen helger siden, da den dukka fylte femti? Hvor mye mer er det å si, jeg synes allerede jeg har hørt historien om hvordan den ble til og at den er for tynn til å ha mensen og så videre alt for mange ganger. Det er bare å glede seg til sekstiårslaget, da får jeg vel repetert det igjen. Og er det ikke de bratz-dukkene med kjempestorehoder og hotpants som gjelder nå? Kanskje de fyller ti år snart?

Kjempespent på å få høre hvordan de ble til!!!!!

(Og bildet tilhører Mark Ryden)

onsdag 25. mars 2009

Girl Talk på Blå i kveld

Og jeg skal ikke. Mest av teite grunner, jeg så det ikke før nå, jeg har andre planer, jeg vet ikke hvem jeg ville ha fått med meg og jeg orker ikke orge. Dessuten liker jeg planene jeg allerede har.


Men jeg liker jo Girl Talk. Det vil si, jeg har hørt veldig mye på én låt.

Men kanskje du kan?
Jeg tror det blir bra.

Slow, slow

Er det ikke en sånn greie med slow living, slow cooking, og hva mer?
Men slow working, når blir det in?

Nå høres det sikkert ut som jeg har hatt en helt forferdelig stressdag på jobb. Tvertimot, det har vært flyt og fint.

Men man liker jo å følge med.

søndag 22. mars 2009

Begrav meg i stål

Så klart likkister også må forandre seg. Studenter ved Høgskolen i Akershus har vist hvordan de tror framtidas likkister kan se ut. Og Romerikes Blad har snakket med dem.


Kistene ble vist fram på en møbelmesse i Stockholm i februar, billedkunstner og lektor ved høgskolen Gunnar H. Gundersen var der:

– Interessant å se publikums reaksjoner. Da de oppdaget hva det var, blant alle stolene, ble de nærmest forfjamset. Men dette er jo tross alt vårt siste møbel, og jeg håper jeg blir gravlagt i en slik kiste.


Denne likte jeg godt. Men jeg tror jeg vil kremeres. Men man kan vel tenke litt nytt om urner også?

Her er det bilder av flere kister.

lørdag 21. mars 2009

Bok om heis

Noe av det mest håpløse jeg vet, er når jeg har en forestilling om en kjole (for eksempel) i hodet mitt, og så går jeg rundt i butikkene og leter etter en som ser akkurat sånn ut. Men den finnes jo ikke, jeg har funnet den opp, den finnes bare i hodet mitt, da må jeg lage den selv.

De siste årene har jeg lett etter en bok som jeg synes burde finnes, men som jeg ikke har funnet. Det skal være en litt stor, tung bok med mange, mange bilder. Og det skal handle om heis. Litt om heisens historie, men mest om hvordan de ser ut. Én periode var det veldig vanlig å pynte heisen med strietapet, og så glassplate oppå. Jeg har i hvert fall lagt merke til at mange heiser er sånn. Når? Hvorfor det?

torsdag 19. mars 2009

Elle dit knirk

Er irriterende stemmer universelle? For noen måneder siden sto jeg på bussholdeplassen og ventet, på benken ved siden av meg satt et ungt par, kanskje tidlig i 20-årene? De så øst-afrikanske ut. Hun snakket i mobilen, han satt og pirket i asfalten med den ene skotuppen.

Og den stemmen hennes er noe av det verste jeg har hørt. Den knirket og skar i ørene, selv om hun ikke snakket spesielt høyt. Jeg vet ikke hvilket språk det var hun knirket på, og jeg tror ikke det var selve språket jeg ikke likte, jeg tror det var stemmen. Men han fyren så ikke ut til å få frysninger hver gang hun skar og knirket avgårde, og jeg begynte å lure på om irriterende stemmer er universelle, eller kan de funke helt fint på noen språk, og ikke på andre?

Blir knirkedama en drøm på fransk? Jeg kom på den karakteren i Friends, Janice, Oh. My. God. med den fæle stemmen og latteren, er det bare på engelsk den stemmen gjør vondt å høre på?