fredag 29. august 2008

Jeg fant 1

...denne videoen til Boards of Canada-låta Dayvan Cowboy. Det ser ut som de hopper i fallskjerm fra verdensrommet.

torsdag 28. august 2008

Nå er ikke nå

På lørdag skal jeg på Litteraturhuset og høre Gaute Einevoll snakke om kvantefysikk og sånn. I mellomtiden koser jeg meg med framtidsfantasier. Skjønt, kose er vel ikke helt ordet. For tanken på at tid ikke er konstant, at den kan komprimeres, strekkes, tøyes og tøyses med - det er nesten for mye. Jeg blir kvalm. Svimmel. Blekkulfkarusellen på Tusenfryd.

Tiden går saktere ute i verdensrommet. Enn her på jorda. Eller, definer sakte, sier forskerne. Tiden er annerledes. Det gjør vondt i hjernen. Man snakker om tvillingparadokset: Ta to ti år gamle tvillinger, send den ene ut i outer space, la den komme tilbake når det har gått ti år på romskipet. Og det har for eksempel gått 20 år på jorda!!! Litt mer utropstegn: !!!!!!
Sånn.

Og dette blir jeg ikke ferdig med. For hva hvis folk bare reiser rundt i verdensrommet, hit og dit, kommer tilbake, og det blir bare tøys og tull.

Noe er bra.
Når en 34 år gammel lærer forelsker seg i den 13 år gamle eleven sin, kan hun bare reise litt ut i verdensrommet og komme tilbake tre år senere - og vips så er guttungen 22. Det er jo litt av en kjærlighetserklæring. Å dra ut i verdensrommet for noen. Nå spørs det om 13-åringen er så veldig hypp nesten ti år senere, men et knust lærerhjerte er nok bedre enn statutory rape og fengsel.

Men så var det alt dette andre da. Hvordan i alle dager skal det gå når folk kommer dumpende hjem med alle mulige tidsepoker i bagasjen? Vil den nye integreringsdebatten ikke lenger handle om HVOR folk er fra, men NÅR? Tenk, der kommer de med teite hårsveiser og den utdaterte kunnskapen sin, og trygd skarrem ha! Skal vi betale for det og nå? Kommer folk som reiste ut for femti år siden til å klumpe seg sammen i ghettoer? Til sammenligning, tenk om vi plutselig hadde fått en busslast med folk fra 80-tallet kasta i fanget? En gjeng pre-taco, pre-internett, pre-mobil. Som står og lager kø på Super'n med sjekkheftet sitt, og aldri skjønner noen ting.

Og hva hvis man reiser på ferie i verdensrommet? Kan man ha full kontroll på tida, så man vet hvor mange feriedager man skal ta ut? Må vi bruke en tidskalkulator? Hva med det tidssonekartet i almanakken - vil vi ha et sånt over verdensrommet, med en liten algebrabrøk ved siden av?
Husker jeg riktig, står tiden stille i svarte hull. Jeg tenker lyd av cd som står og hakker, mens kroppen blir trøkt sammen til et støvkorn. Finnes det et helvete, må det være der.

onsdag 27. august 2008

Regresjon

Noen ganger får jeg lyst til å gå til en regresjonsterapeut. Ikke fordi jeg nødvendigvis har så sterke følelser rundt dette med tidligere liv.

Men jeg er fryktelig spent på hva den stormannsgale hjernen min kunne ha kokt i hop.



Fatal Bazooka


Alle som har vært med på en real fatal bazooka, vet at utstyret er halve jobben. Med en god tidsplanlegger får du tid til mortal combat og gått tur med bikkja.


Den lamme hånda

Kanskje sitter det noen romvesen der ute og forsker på oss. Kikker litt. Gjør research hos Perez. Og lurer på hvorfor så mange damer er lamme i det ene håndleddet.

onsdag 13. august 2008

De tre P'ene

Jeg ser dem på trykk eller på nett overalt for tiden, de tre p'ene. Kanskje fordi jeg ikke har lagt merke til dem før nå, kanskje kom de nå. Høna, egget og så videre.


Panegyrisk, Pragmatisk og Prosaisk. Jeg tror ikke vi snakker om omtenksomme journalister som vrir seg langt inn i spisseren før de tenker "prosaisk lusekofte! Ja, det skulle treffe leseren midt i magen!"

Bla, bla, bla, pragmatisk demokrati, pragmatisk utenrikspolitikk, pragmatisk ordbruk.

Nei, panegyrisk hyllest, du treffer meg ikke i magen. Du treffer meg som irriterende steinsprut, au, grus i tinningen.

Går folk rundt og sier disse ordene? Over pulten, under dyna, ved kaffeautomaten, på telefonen? Eller kommer jåleriet først når vi skal skrive? Føler vi oss smartere? Blir det vi har å si litt flottere?

Og så var det eklektisk da. Let's not go there.

tirsdag 12. august 2008

Jeg hadde

tenkt til å skrive noe her i kveld. Og så ombestemte jeg meg!

Men sikre kilder som vet hvordan dette skal gjøres, sier at det er viktig å bare poste i vei. Så da så. Jeg ombestemmer meg igjen.

Point of no return:

Mina delte ut pris for et eller annet med hår under Oslo Fashion Week. Jeg har ikke klart å se sammenhengen. Ikke et vondt ord om håret til Mina, men ikke et godt ord heller. Var poenget at prisutdeleren skulle ha et hår ingen har tenkt noe mer på? For å virke fullstendig upartisk? Se, vi favoriserer ikke én bestemt trendsveis?

I tillegg tøffet hun seg med å la være å pynte seg. Sånn har jeg også tøffet meg noen ganger, for eksempel som 12-åring på 17. mai.

Og hvorfor har hun det uttrykket hun alltid har på bilder? Litt sånn fortvilet, overrasket? Hun står da foran fotoveggen på OFW, klart de tar bilder.

fredag 8. august 2008

Jajamensann

Oi oi oi, nå skal det blogges!