fredag 18. september 2009

Gavetips

Alle rundt meg fyller 30 eller 40 år og gifter seg og så videre for tida. Jeg er ikke så flink til å kjøpe klær og pynteting til andre, og vin er fin gave til den som byr på middag, men blir fort upersonlig som bursdaggave. Jeg var én gang i et bursdagsselskap der seks av ti hadde kjøpt vin i gave til hun som feiret. Vinflaskene sto der på rekke og rad og ropte Vi kjenner deg ikke lenger, vi kom ikke på noe annet. Ikke drikker hun så mye heller.

Nå har jeg oppdaget at Oliviers & co. selger gavesett med oljer og greier og greier. Det er så greit! Man slipper å stå i en klesbutikk og lure på akkurat hvor brei hun eller hun er over ræva. Og alle blir glade. Flotte greier.

torsdag 17. september 2009

Tok totalfredet hai, o'hoi!

Dagbladet har laget gla'sak om at en sunnmøring tok en MONSTERHAI med garn utenfor Hareid på onsdag. Monsteret er en håbrann, og er mer skummel for makrell og sild enn for deg og meg. Ikke mye til monster, med andre ord.

Men hvordan kan Dagbladet skrive at haien ikke var død da den ble dratt ombord og samtidig nevne i faktaboksen at håbrann er totalfredet og utrydningstruet - uten å synes det er verdt et par ekstra spørsmål?

Snart slipper alle som synes hai er dritskumle og ekle å bekymre seg mer, for vi er i ferd med å ta livet av dem alle sammen. Og hvorfor bryr vi oss ikke? Haien er ikke søt. Den er ikke panda.

mandag 14. september 2009

Sint i Heimdalsgata

En eller annen med mye sinne inni seg og en sprayboks har vært i Heimdalsgata.

Mens den første beskjeden vel hadde mer innadrettet sinne (bortsett fra de enorme bokstavene og at det er sprayet på bygården til noen), inkluderer budskapet litt lengre bort i gata oss alle:

Kan ikke si jeg henger helt med. Jeg ligger også med hvem jeg vil, men ikke fordi jeg ikke har noe å tape.

onsdag 9. september 2009

Jaha, sov ikke folk sammen før?

Hadde VG hatt kommentarfelt under sin sak om at halvparten av alle som deler seng med noen "lider av søvnforstyrrelser", kunne jeg bare ha skrevet dette under:

Har det ikke alltid vært snakk om at før i tida lå mennesker i en haug og sov sammen, gjerne hele familien eller stammen og så videre?

VG skriver at forsker Neil Stanley mener "vi historisk sett aldri har vært skapt for å dele seng med noen".

Jeg trodde at nok plass til flere senger (og oppvarming) var i overkant luksuriøst for folk flest i gamle dager.

Det kan virke som Stanley mener at det er ektefeller som ikke har noen lang tradisjon for å sove sammen. VG skriver:

Ifølge ham startet den moderne tradisjonen med felles ekteseng med den industrielle revolusjonen, da folk flyttet til overbefolkede byer og folk bodde svært trangt.

Før Victoria-tiden var det ikke uvanlig for ektepar å sove atskilt. I det gamle Romerrike var ektesengen bare en møteplass for seksuelle aktiviteter og ikke et sted man sov.


Men merkelig om alle klumpet seg sammen av frykt for skrømt og nisser, bare ikke ektefeller?

mandag 7. september 2009

Ny regel om oppmykning av gammel regel

Man må ikke gjøre alt helt,
jeg gir meg selv lov til stykkevis og delt.

En xbox har flyttet inn ved siden av tv'en, jeg strever meg gjennom mitt første xbox-spill, Lost Odyssey. Det irriterer meg, det kan gå halvannen time mellom hver gang jeg får mulighet til å lagre, det er unødvendige slåsskamper og dørgende kjedelige filmsekvenser overalt. Jeg har brukt førti timer på det, hvis jeg bruker ti timer til kommer jeg kanskje helt i mål. Nå må jeg gjøre det ferdig, sier jeg til meg selv. Nå som jeg har kommet så langt. Som om det var noe jeg måtte gjøre.

Sånn er det med bøker og. Alt skal leses fra perm til perm, jeg kjemper i ukevis med en kjedelig bok, det blir til at jeg knapt leser i stedet for å bare begynne på en ny, i stedet for å bruke tida på bøker jeg liker.

Det må jeg slutte med. Jeg er voksen. Jeg har ikke lovet moren min å være med på håndball eller jujutsu eller korps eller turn i minst ett år før jeg får lov til å bli lei. Og jeg må ikke legge ned bloggen hvis jeg ikke oppdaterer minst et par ganger i uka.

Sånn.