Er det ikke en sånn greie med slow living, slow cooking, og hva mer?
Men slow working, når blir det in?
Nå høres det sikkert ut som jeg har hatt en helt forferdelig stressdag på jobb. Tvertimot, det har vært flyt og fint.
Men man liker jo å følge med.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Jeg. Tror. At.
Nei, jeg vil heller svare alvorlig forresten. Jeg går på jobben og gjør sånn nogenlunde det samme hver dag, variasjoner over en lest i alle fall.
Etter forrige litt stille periode så jeg at jeg hadde begynt å gjøre nye ting, samarbeide med andre i avdelingen og utvikle noen av oppgavene. Kanskje er det sånn at hvis hjernen er vant til et tempo så fyller den opp hvis tempo går ned? Slik at sjefene burde prøve å tvinge oss til sløvetid for å få utvikling?
Min favorittsituasjon er å måtte sitte å høre på foredrag, da får jeg ofte en ide, om noe helt annet.
Ja, kanskje hjernen fyller på slik at tempoet er konstant? Eller:
Noen ganger har jeg opplevd at jeg får energi av at alt går fort i perioder, jeg blir übermensch og bare fikse-fikse-fikse i trippeltempo. Så er de dagene der jeg har én ting jeg må gjøre, men den blir somleutsatt, helt unødvendig.
To helt ulike tempo, hjernen tilpasser seg arbeidsmengden i stedet for omvendt.
Legg inn en kommentar