Sopp

Vi har tatt opp høstens selvplukka sopp fra fryseren og spiser den, det var faen meg på tide. Jeg er så dårlig på å spise mat fra fryseren, jeg glemmer at den er der, og så går tida. Er denne kyllingen for gammel nå? tenker jeg etter et halvt år, så går det et halvt år til, og så er jeg ganske sikker på at den er for gammel og kaster den.

Men den selvplukka soppen. Som jeg alltid spiser med lett dødsangst, tenk om en av de sinnssykt farlige har lurt seg inn blant de snille, nå blir det død og dialyse resten av livet.

Og så begynte jeg å tenke på at gale folk kan ta med seg livsfarlig sopp i butikken og blande den med den trygge kjøpesoppen.
Det irriterer meg at sopp kan være så farlig.
I verdens rikeste land i 2011.

Nye hobbyer

Jeg har som tidligere nevnt lært meg å hekle, det var overraskende enkelt, bare å kjøpe heklenål og garn i butikken, blogger og youtube tok seg av opplæringen. Nå googler jeg rundt etter oppskrifter, bestiller garn på nettet og hekler i vei. Jeg er ganske flink, i blant får jeg lyst til å legge ut bilder og skryte. Jeg vil også håndarbeidsblogge. Men jeg gidder ikke likevel.

Men jeg var uforberedt på hvor tilfredsstillende jeg synes det er å lage noe, å kunne vise det fram. Og det er deilig å la hendene jobbe av seg selv, mens tankene er et annet sted. Eller å være fullstendig konsentrert om en ny oppskrift, en ny teknikk, firdobbelstavgruppe, jaha?

Når jeg får vondt i håndleddet, venter på garn eller bare er lei, ser jeg på brukte eller nye, dyre vesker på eBay. Det hender jeg legger inn bud, sover på det og angrer. Det er heldigvis ikke så farlig, jeg vinner aldri uansett. Når jeg er tom for ideer om hva slags vesker jeg skal kikke etter, går jeg inn på The Purse Forum og tråder som Authenticate this MULBERRY og ser på veskene folk vurderer å kjøpe. Noen ganger har noen allerede kjøpt en fake veske for altfor mange penger. Hvis jeg synes veska er stygg, godter jeg meg litt. Haha, ville du ha den?? Kos deg med pvc-filla di, høhø.

Jeg stalker damene som diskuterer på The Purse Forum, de har så mange vesker, hvor får de pengene fra. Jeg tror de jobber på kontor, og har menn som tjener godt, menn med aksjer som tålte finanskrisa. Kontorjobben forsvarer veskebudsjettet, det handler tross alt om å framstå professional.

En egen plass i helvete

Jeg vil samle på egne plasser i helvete. Det er en egen plass for voksne som misbruker barn. For spinninginstruktører. For de som lager en dårlig cover av en låt noen liker skikkelig godt, dermed er Ingrid Olava i trøbbel etter Her kommer vinteren. Og ikke minst for kvinner som ikke hjelper hverandre. Der de skal være blir det folksomt, jeg gruer meg allerede.

Hvilke flere reserverte plasser er det i helvete? Hjelp meg med å lage liste. Nå sitter jeg og googler.

Jeg må jobbe med gausskurven

Jeg rekker så vidt å lære meg å hekle av å se videoer på YouTube, styrtprodusere bursdags- og barselgaver, og så leser jeg at hekling og strikking er supertrendy. Det var da som svarte. Jeg burde ha skjønt at det var noe der, jeg fant ingen hekle-/strikkebøker i årets Mammutsalg.

Og: Da navnestatistikken ble lagt ut i januar, viste det seg at navnet vi hadde valgt til arvingen er på vei opp og fram. Og jeg som samvittighetsfullt sjekket SSB sine navnetabeller i timevis, jeg trodde vi var trygge.

Folk må slutte å bevege seg i flokk med meg.
Det blir så slitsomt å være unik.

Kan jeg jobbe meg rundt dette på noe vis?
Dette er så annerledes at det virker helt vanlig!!

Etter fødsel

Dette minner meg om noen uker/måneder etter å ha pult for første gang: Følelsen av at kroppen har vært med på noe helt ekstraordinært går over.
Det synker inn: "Alle" gjør det, eller har gjort det.
Til og med mora mi.

Andres fødselshistorier kan begynne å bli like kjedelige som de en gang var. Jeg har riktignok fått flere referanser, nå vet jeg at det gikk fort hvis fødselen tok sju timer. Før var jeg helt blank, er ikke sju timer ganske lenge da? Igjen har det blitt et spørsmål om fortellerteknikk, som med de fleste historier.

Det kjennes ikke lenger ut som livmora skal dette ut hvis jeg presser på do. Livet, og kroppen, går videre.

Lufte bikkja

Her har noen tenkt nytt om hundegård, takterrasser trenger jo ikke bare være for folk.

Ond

Jeg blogger kanskje mindre, men jeg er så jævlig tilstede på Facebook, jeg plager vennene mine med statusoppdateringer om BARNET, hva gjør BARNET nå, hvor mye veier han, sov han godt i natt, sov jeg godt i natt, jeg oppdaterer og oppdaterer, jeg har trådløst nett og alskens plattformer, jeg er alltid på nett og klar.

Jeg skriver Lillegull tok nettopp på tærne sine for første gang!, og så ler jeg høyt og ondt og tenker på alle som synes det er så kjedelig at de blir sinna, fy faen hører jeg mer om den ungen nå sier de, og jeg bare MOHAHAHAHA!