Noen ganger tenker jeg på hva som skjer hvis jeg forsvinner eller blir drept og avisene skriver om det. Jeg tror jeg og foreldrene mine har ulike tanker om hva som er fine bilder av meg.
For jeg vil ha et fint bilde i avisa. Jeg er forfengelig. Jeg vil ikke ha dobbelthake eller tytmage på forsida av Dagbladet. Kanskje synes folk det er litt ekstra forferdelig at jeg er drept hvis jeg framstår som pen.
Nå henter de kanskje bare bilder fra Facebook? Men det er mye rart der, ikke bare coverbilder. Kan jeg tagge bildene jeg liker på en måte, eller lage en egen mappe, kanskje? En slags pressepakke, jeg kan være min egen promobabe post mortem.
Burde jeg bry meg om dette hvis jeg er død? Tja.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
17 kommentarer:
hehe, det har jeg også tenkt på. men mest i forbindelse m en situasjon hvor jeg hadde vært savnet og det hadde blitt klistret opp masse savnet-plakater av meg rundt i byen.
selv om jeg hater å innrømme det så er jeg jo forfengelig. jeg er feks overbevist om at venstre side av trynet mitt er mer fotogent enn det høyre, og skulle helst sett at en savnet-plakat av meg hadde vist meg fra min beste side, altså sånn i halvprofil med venstre siden av trynet vendt mot kamera.
det er jo ille nok å være savnet- men i tillegg å bli ydmyket med et stygt bilde også? nei takk, du. en slags "pressepakke" med godkjente bilder er kanskje ikke så dumt. :-p
Hvis man er savnet og ikke drept, ser jeg jo at det kan være lurt å ta et bilde der man ligner mest mulig seg selv. Men er man allerede drept er jo løpet kjørt uansett? Eller kanskje politiet prøver å finne noen som så deg der eller der og så videre.
Pressepakken kan være mer enn bilder også, kanskje forslag til hvem avisene burde snakke med? Så kan man luke vekk de som bare forteller teite ting, de som later som de kjenner deg bedre enn de egentlig gjør, og så videre.
Jeg vil også ha en pressepakke. Og dette føler jeg at jeg har koll på:
Gode bilder i både portrett og halvfigur, godt presseskriv og dessuten helt enig i at tips om gode intervjuobjekter er vesentlig.
Dessuten kan det jo være greit med noen giveaways? Vet ikke helt om det blir rett med nøkkelringer og sukkertøy, men jeg stemmer for noe litt oppmuntrende som kan glede både politi og journalister, så blir de sikker mer ivrige etter å løse saken.
Ja, intervjuobjekter er lurt å foreslå, det blir jeg mer og mer sikker på. Sånn at de ikke snakker med hun teite fra paralellklassen som alltid sender teite invites og misforstår statusoppdateringene.
Giveaways? Ny tanke, jeg liker den. For eksempel, hvis jeg er død har jeg jo en drøss med ting jeg ikke trenger, og som familien ikke bryr seg om. Jeg kan testamentere deler av boet til pressepakken hvis jeg blir drept? Og all maten, kan jo ikke bare kaste den. Rett til VG med seg!
For ikke å snakke om spriten!
Folk sier jo alltid at man ikke er virkelig død så lenge folk husker deg. Og da vil man helst bli husket på sitt beste og peneste, ikke med bad hair day, den genseren du egentlig ikke liker så godt og kvise på nesa.
Haha, ja, gi dem spriten. Ola Thune kan kose seg med rødvinen min, sitte og pønske på hva som kan ha skjedd. Eller de kan få den som belønning når saken er løst? Litt som marsipankaka idrettsutøverne får når de kommer i mål?
Og så klart man vil bli husket på sitt vakreste. Og hvis det blir en svær sak blir jo bildet på en måte ikonisk, det kan dukke opp i årevis. Hver gang avisa har sånn kavalkade over uløste drapssaker de siste femten årene, for eksempel. Da gjelder det å kle seg litt tidløst og kanskje, ikke teite moteklær som alle ler av?
Dette har jeg også tenkt på. Og når jeg vet hvilke bilder foreldre mine har av meg, ligger det an til et 80-tallsbilde i russeutstyr...
Heldigvis har jeg en mann med tilgang til bilder av nyere dato. Vi får håpe vi ikke blir savnet samtidig.
Ja, hvis du og mannen din forsvinner samtidig blir det rett på russebildet. jeg blir bare mer og mer sikker på at jeg må ta grep selv, pressepakke.
Ojoj, dette hadde jeg ikke tenkt på. Det må tas bilder snarest, senest i helgen -på det mest oppdaterte er jeg iført bunad og prektig skaut. Ikke egnet...
Hva angår facebook-bilder så avhenger det nok mest av type bilder som ligger der og hvordan du forsvinner. Festbilder passer sikkert bedre hvis du forsvinner på vei hjem en lørdag kveld enn om du blir borte i et snøskred i vestre Jotunheimen.
Ja, fort deg med å fikse nye bilder!
Jeg har liksom inntrykk av at festbilder egentlig alltid passer? "Se, så glad og med venner" tenker kanskje avisa. Og så er det litt ekstra privat. Ekstra trist at du er borte eller død også, du hadde jo venner og drakk alkohol, sånn som oss andre?
Kanskje det er en ide til et firma har? En forretningside rett og slett? Jeg tror det!
Men bloggen funker jo også som en slags pressepakke? Hvis du skulle forsvinne sporløst ville f.eks jeg ganske kjapt konkludere med at du var blitt spist av en hai, kanskje fordi du ikke så den siden du nettopp hadde pult, og brillene lå igjen på nattbordet.
Haha, også ville bildet av de stygge rulleskøytene kommet i avisa, i stedet for fjeset mitt? Hvorfor ikke.
Men visst bor det en forretningsidé her. Noen som har litt startkapital å bomme bort?
Du har forresten hatt nøyaktig 666 profilvisninger. Litt usikker på hva jeg skal legge i det, men noe er det nok.
Klart det er noe! Helt til en eller annen jævel klikker seg inn, og så er det 667, og det betyr jo ingen verdens ting, så vidt jeg vet?
Joda, 667 is the Neighbour of the Beast.
Visst! Og 668 er on the same block som the beast.
Legg inn en kommentar