Litt av min mor

Så kommer de, de små tegnene på at man er sin mors datter.
En kollega liker kaffen best når jeg har traktet den.
Han vil vite hvor mye kaffe jeg bruker.

Sånn passe, sier jeg. På en måte to kopper.
Med topp, spør han. Nei, sånn passe, sier jeg. Du vet.

Det er som med mamma, som lager verdens beste vafler, verdens beste pannekaker. Og allitd uten oppskrift, hun kan ikke en gang skrive ned noen ca-mål til meg. Neida, hun tar bare litt her og der. Du vet. Sånn passe. Tryll, tryll.

Det er skikkelig irriterende.
Og nå gjør jeg det selv.