søndag 14. september 2008

Der ligger en hund, snart begravet

For noen år siden ble en venninne av meg med til en studievenninnes barndomshjem. Overalt i huset var det bilder av den forrige bikkja. Vofsen sover i hagen, vofsen sover på kjøkkenet, vofsen sover på plassen sin, vofsen sover i sofaen, vofsen sover ved rosebusken og så videre.

Venninna mi kommenterte bildene, lurte på om det hadde vært en veldig trøtt hund? Eller var den kanskje veldig gammel da bildene ble tatt?

Neida. De hadde oppdaget at de ikke hadde noen bilder av hunden da de skulle avlive den. Derfor hadde de tatt med hunden hjem igjen, eller liket, om du vil, og dandert det litt rundt omkring og tatt bilder.

Det burde kanskje være mulig å gjøre det samme med folk også? Kjipt hvis man aldri fikk tatt det bildet med alle barnebarna. It's not too late, tydeligvis.

7 kommentarer:

Helle sa...

Obs.......Oj..... det blir min kommentar her ja ....

Anonym sa...

Hahahahahahaha… Herregud, folk altså.

ogjegbare sa...

Ja, hva skal man si? De var i hvert fall løsningsorienterte.

lotten sa...

Aiau. Den latteren som kom fra magen min nå var virkelig skummel.

ogjegbare sa...

Hehe, ja det er litt godtvondt å se dem for seg...

Anonym sa...

Så bra! Mine foreldre har fire boxere begravet på tomta.. Flotte trær blir det ihvertfall. Aldri så gæli er godt for noe :-)

ogjegbare sa...

Ja, det er viktig å tenke positivt!

Mine foreldre brukte mange år på få gravd ned den kremerte hunden vår i hagen. Urna sto lenge oppstilt sammen med whitesprit, maling og substral i skapet i gangen. Noen ville vel synes det var litt pussig også...