spurte en venninne. Hun er tjue år eldre enn meg, kanskje er det en generasjonsgreie.
Men mannen min spør også. Kanskje er det en kjønnsgreie.
Spol tilbake, late 90's: Jeg var ikke misantrop tenåring som hørte på The Smiths og Velvet Underground og så videre. Jeg var en happy go lucky-fjortis som lot hva det enn var dj-en på Checkpoint Charlie satte på lede beina, jeg dansa til Haddaway, Leila K, 2 Unlimited, samma for meg bare det ble rotings og Hooch.
Robyn er kul. Robyn har formløs herrefrakk når de andre damene har trange sex-klær. Robyn har sånn bleika, kort hår jeg skulle ønske jeg kledde. Men aller viktigst: Robyn var en av oss. Robyn var også 16 år på fest på grendehuset, Robyn sang Do you really want me am I really special og vi hadde blanda Absolute vodka med appelsinjuice, og det var fortsatt tre timer til mora til Camilla kom og henta oss.
Robyn var der, sammen med oss.
Og hun er her fortsatt, bare kulere.
Kanskje vi er kulere også.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Jeg er enig - annenhver dag. :)
Noen ganger blir det bare for mye.
Vi kan putte Robyn i alkohol, sjokolade og pommes frites-boksen. Ikke hver dag hele tiden.
åååjo, da! Hun var hver dag hele tiden for meg ganske lengge. Fire ganger har jeg sett henne live det siste året. Jeiks! Dancing on my own blir jeg ihvertfall aldri lei.
Ok, it's on! Siven og Tirill: Kjør debatt!
Det ER ikke hver dag jeg blir meldt "frivillig" til debatt. :D
Heldigvis er musikk en sånn fin subjektiv ting. ;)
Hooch!! Mon tro om det fortsatt finnes. I Haugesund ble den servert med sugerør (fortsettelsen på den setningen skulle være "noe som gjør at jeg den dag i dag drikker all rusbrus med sugerør", men jeg innså at det er mange år siden sist jeg drakk rusbrus. Kanskje like greit).
Jeg drømmer om å arrangere 90-tallsfest med kassevis av Hooch. Og tyrkershot på reagensrør!
Legg inn en kommentar