Jeg leser Per Olov Enquists memoarer Et annet liv, og hva skal man si, jeg får lyst til å slå over på facebookisk og si: <3 Enquist <3.
Gamle PO Enquist om den ca fem år lille Per-Ola han en gang var:
"Siden moren iblant leser høyt fra oppbyggelsesskriftene, der det er tett med store ord, har han tidlig lært disse ord om ytterste nød og utsatthet og stor fare. De setter liksom farge. Han er litt småfornøyd hvis han kan merke en antydning til ytterste nød."
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
jeg leste også den nylig, og de første 70 sidene elsket jeg! Synes boken ble litt langdryg etter hvert, men å, det var en flott leseopplevelse!
Jeg har lest rett over hundre sider og er fortsatt forelsket. Måtte langdrygheten holde seg unna!
Legg inn en kommentar