Dinosaurer bak murene

Utenfor Santiago de Cuba ligger Parque Prehistoria, en stor friluftspark som liksom er Cubas Jurassic Park. Jeg tør påstå at parken i filmen har litt mer futt og fres.

Da vi var der, en overskyet septemberdag, var vi nesten alene.

Det er noen år siden jeg tasset rundt og så på mammuter og dinosaurer, men jeg tenker ofte på parken. Skulpturene ble nemlig lagd av folk i fengsel, og jeg tok akkurat det med meg hjem til Norge: Jeg ser for meg Per, Veronica og Kristin kna fram en sabeltanntiger. Odd Nerdrum i fengsel, hva kan han få til med litt maling og en tyrannosaurus rex.

Flere bilder her.

Musikk til beina

Jeg pleide å jogge til M83, midtveis i det forrige albumet kommer Coleurs, da satte jeg opp farta, hvis jeg var heldig løsna noe i beina og jeg ble en joggerobot, høy på endorfiner og adrenalin og muskler og sener og svette. Eller ikke. Noen ganger var det bare vondt, og jeg orket ikke.



Nå kommer de med nytt album. Jeg får lyst til å løpe igjen.

I Came Late

OK, først når folk lenker til den siste Emil Trier/Torgny-videoen på Facebook, får jeg med meg disse fantastiske kortfilmene, eller hva man skal kalle dem.

Rånefylla, vestkantrussefylla, finnmarksfylla. Regissør Emil Trier fortjener ros og skryt, og det har han heldigvis fått.







Det er ikke ofte jeg setter meg ned og ser på musikkvideoer,
nå gjør jeg det.

Moonwalkende samer vs. den sedvanlige rumperistinga: 1 - 0.

Smuglesning har snakket med Torgny og Emil Trier.

jeg vet hvem du er

Er det dårlig gjort å legge ut et dikt her, linjeskiftene kan jo bli helt føkka. Ulovlig er det helt sikkert.

Audun Mortensen, tilgi meg,
det er så sjelden jeg leser en diktsamling og ler høyt:

jeg vet at noen i porsgrunn leser bloggen min

ikke lat som du ikke vet hva jeg snakker om
jeg vet at noen i porsgrunn leser bloggen min
jeg har google analytics
du er den eneste jeg kjenner i porsgrunn
for fem dager siden var du på bloggen min i nitten minutter
jeg tror du er forelska
ikke kveruler

Hva er det med Robyn?

spurte en venninne. Hun er tjue år eldre enn meg, kanskje er det en generasjonsgreie.

Men mannen min spør også. Kanskje er det en kjønnsgreie.

Spol tilbake, late 90's: Jeg var ikke misantrop tenåring som hørte på The Smiths og Velvet Underground og så videre. Jeg var en happy go lucky-fjortis som lot hva det enn var dj-en på Checkpoint Charlie satte på lede beina, jeg dansa til Haddaway, Leila K, 2 Unlimited, samma for meg bare det ble rotings og Hooch.

Robyn er kul. Robyn har formløs herrefrakk når de andre damene har trange sex-klær. Robyn har sånn bleika, kort hår jeg skulle ønske jeg kledde. Men aller viktigst: Robyn var en av oss. Robyn var også 16 år på fest på grendehuset, Robyn sang Do you really want me am I really special og vi hadde blanda Absolute vodka med appelsinjuice, og det var fortsatt tre timer til mora til Camilla kom og henta oss.

Robyn var der, sammen med oss.
Og hun er her fortsatt, bare kulere.
Kanskje vi er kulere også.

Det er høst

Gray and Gold
John Roger Cox, 1942

Den ytterste nød

Jeg leser Per Olov Enquists memoarer Et annet liv, og hva skal man si, jeg får lyst til å slå over på facebookisk og si: <3 Enquist <3.

Gamle PO Enquist om den ca fem år lille Per-Ola han en gang var:

"Siden moren iblant leser høyt fra oppbyggelsesskriftene, der det er tett med store ord, har han tidlig lært disse ord om ytterste nød og utsatthet og stor fare. De setter liksom farge. Han er litt småfornøyd hvis han kan merke en antydning til ytterste nød."

Sirkus

I slutten av måneden kommer Cirkus Cirkör til Bærum igjen.



Jeg så dem forrige gang de var her, det var fint.

Pendle

To menn på Oslo S i ettermiddag:

- Har det vært valg? Er valget ferdig?
- Jaaa (blir avbrutt)
- Hvem vant, Arbeidspartiet? Er valget ferdig?
- Ja, det var derfor skolen var stengt i går.
- Men jeg måtte jo jobbe! Men hvem skal bestemme?
- Høyre
- Nææææææææh!