«Statsministeren strøk fingrene gjennom håret.
– Det er ikke bra at såpass mange vet om dette, sa han alvorlig, – men det er altså snakk om stødige og lojale folk?
– Absolutt. Og det er ingen risiko for ytterligere lekkasje, for å si det slik.
– Hvorfor informerer du meg? Du kunne latt det være.
– Jeg ville aldri finne på å mørklegge dette uten at du var innforstått med det.
Statsministeren reiste seg.
– Jeg trenger en liten tenkepause, Joachim. Dessuten er jeg nødt til å snakke med fiskeri- og kystministeren. Han er tross alt ansvarlig for oljeberedskapen – og han er, som du vet, en partifelle.
– Du snakker med dem du må snakke med. Men så få som overhodet mulig. Og det er én person du ikke må involvere.
– Selvsagt tar jeg ikke dette opp med energiministeren. Statsministeren gikk mot døra . Møtet var over.»
Dette er altså teksten på baksida av boka til Åslaug Haga, teksten som skal gi meg lyst til å kjøpe og lese boka. Djeeses.
Har den blitt anmeldt ennå? Venter spent!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
hohoho. omg. Lukter vi en nobelpris?
Äntligen!
Jeg er så glad for at har begynt å skrive igjen!
Vi får se hvor lenge det varer, men takk!
Hei
Jeg ville bare si fra at jeg ble veldig glad når jeg tittet innom siden din for sikkerhets skyld og så at du skriver igjen! Keep up the good work!!!
Takk, anonym!
Og forøvrig, Trygve Riiser Gundersen har anmeldt Hagaboka i dagens Dagbladet. Fant det ikke på nett, men verdt tieren (eller er det mer?) som Dagbladet koster.
Legg inn en kommentar