
Saarikoski var alkoholiker, og det handler mye om børst. Og mat og kropp, spy før frokost, ståkuker som kommer og går, han tenker på kona, og ikke på den sentimentale, klissete måten.
Jeg burde ikke tenke på muslingfitta di. Jeg blir bunnløst lei meg. Den har bestandig vært så snill mot meg. Spis opp kuken min. Den er bare til bryderi. Spis den opp og drit den vekk, den har jo uansett samme størrelsen som du pleier å ha på dritten din, jeg så det en gang du kommanderte meg til å se for å gjøre meg misunnelig, jeg som ikke får til annet enn klatter på størrelse med erter.
Jeg liker når folk erkjenner at bæsj fins, at det ikke skal være unevnelig. Ikke på jackass-måten, der vi skal brekke oss og bli kvalme, jeg vil ha mer hverdagsbæsj. Flere koner som kommanderer mannen inn på do for å komme og se, men i en bisetning, for det er ikke så jævla viktig, som Saarikoski ville sagt.
Saarikoski var gift med Mia Berner de siste åtte årene han levde. (Det er ikke henne han skriver til fra Dublin, det er kone nummer tre. Berner er kone nummer fire). I boka hennes om menn og puling dukker han opp i et favntak på et tog. Jeg er generelt skeptisk til bøker fra Kagge forlag, i følge VG med god grunn i dette tilfellet. Men jeg kunne godt tenke meg å få Saarikoski beskrevet med andres ord, se ham gjennom en kones øyne.
3 kommentarer:
Bæsj er en viktig del av livet, vi nevner den sjelden.
Ja, og jo mer jeg tenker på det, jo rarere synes jeg det er at bæsjen ikke brukes mer for å beskrive i litteraturen feks.
Avføring kan jo si en god del om hvordan man har det.
Kanskje dere kan finne noe interessant her:
http://nb-no.facebook.com/note.php?note_id=31631191549
Jeg er ikke på Facebook, men jeg har lest mye Pondus, og særlig Jokke til tider svært interessert i temaet.
Legg inn en kommentar