torsdag 26. februar 2009

Snøhule?

Det var først da jeg så de enorme, sammenbrøyta snøhaugene, at jeg kom på hvordan vi pleide å leke i dem som barn. Grave huler og ganger, snølykt utenfor.


Akkurat denne haugen frister ikke like mye, den ser ut som den er full av grå potetmelsnø, og kanskje hundebæsj. Og nå ville jeg tenke at den kunne rase sammen over meg, på meg, jeg kan ikke huske at jeg tenkte på det da jeg var liten.

Moren min påstår at ungene ikke graver sånne huler lenger. Empiri: Kikking ut av stuevinduet og ned på parkeringsplassen. Hun synes folk må se mindre på tv og være mer ute med de små ungene sine, det er bare å kle seg godt, sier hun.

9 kommentarer:

ogjegbare sa...

Nei, jeg kan heller ikke huske å ha sett snøhuler de siste årene.

Synline sa...

En av de tingene som er så fint med å få barn er at da kan man ut og leke seg i snøen igjen.
Visst bygger vi snøhuler! Vi hadde en riktig så flott en rett utenfor stuedøra her for bare litt over en uke siden. Nå har den regnet bort. God trim er det også - man blir jækla svett av slikt arbeid.

Men man kan ikke bygge noe som helst i snø blandet med veisalt.

ogjegbare sa...

Se der, ja. Snøhulene lever fortsatt! Det er bra. Jeg skal opp til Vinstra i morgen og leke med venninnes unger. Burde være nok snø uten veisalt til snøhuler der og. Varme klær er i hvert fall pakket.

Anonym sa...

snøhuler: jeg husker og jeg savner! lurer på om jeg hadde blitt like glad inni meg i dag hvis jeg laget en snøhule ( i hvit snø, ikke sånn grå, ekkel som på bildet). eller ville jeg sittet der inni hulen og kjedet meg og bare blitt veldig skuffet? hm.

ogjegbare sa...

Hei dang! Jeg tror jeg ville likt det først, men gått lei litt fortere nå enn da jeg var barn. Men hvis jeg kunne ta med sprit og litt folk inn, det hadde hjulpet. Eggnog, det høres ut som det passer i snø.

Synline sa...

Det er med snøhuler som med det meste ellers; veien er målet. Sann mine ord (gammelt snøhulegraverord).

Kos deg på Vinstra! Vanskelig å tenke på noe annet enn cowboy-greier i forbindelse med Vinstra, kjenner jeg. Stakkars folk.

Anonym sa...

haha, sprit og folk! det tenkte jeg ikke på. den kombinasjonen pleier jo å piffe opp de mest traurige situasjoner :-p

Astri Ulland sa...

Ikke sprit - men folk:

Mitt beste (og foreløpig siste) snøhuleminne er fra den jeg og kjæresten laget ved hytta som tenåringer for å slippe foreldreovervåkning

ogjegbare sa...

Vinstra var flott! Lite sprit, men desto mer basing og aking med to skikkelig søte unger.

Å, Titta, fint snøhuleminne. Og hvorfor gjør ikke kidsa det nå? Eller gjør de det? Det er mye kidsa bør gjøre. Dra på vernissage, for eksempel, der er det jo gratis vin og ingen spør om leg. Tror jeg.