Og så er det jo mye mer i historien om de to som jeg ikke vet. Men skilt ble de, det hastet og pappas barndomshjem ble solgt altfor fort for altfor lite. Jeg skulle ønske de hadde sluppet å få så dårlig råd.
Men de møttes fortsatt nesten hver dag, de handlet sammen,
spiste ofte middag sammen.
Etter begravelsen hjalp jeg til med å rydde ut av huset han hadde leid. Jeg hadde aldri rukket eller tatt meg tid til å besøke ham der mens han levde. I stua hang et stort maleri, ned i rammen hadde han festet postkort fra meg. Jeg pleide å sende ham kort hver gang jeg var et nytt sted, men jeg hadde ikke tenkt at han tok vare på dem, at de betydde noe.
Pappa spurte om det var noe jeg ville ha av det vi la ned i esker og søppelposer. Farfar hadde mange ting, han hadde reist jorda rundt som skipsmaskinist og kjøpt noe fint, mye rart. Jeg tok med meg et servise fra Japan.
Og så tok jeg med meg en bok. Nord i Norge, fra ca 1970.
Farfar hadde vokst opp i Vesterålen, kanskje var det derfor han hadde denne boka?
Entusiastisk slår den fast at Nord-Norge har brutt isolasjonen.
Nå kan hele verden nås på få timer fra lufthavnen i Bodø.
Ikke mye sobert leksikon over Kåre Kleivan når han skriver om Stamsund i Lofoten, for eksempel. Eller, det handler jo ikke om Stamsund, bare om én mann:
På de lave strandflatene rundt øyene i Lofoten har folk bodd i tusener av år. En driftig mann kan utrette storverk, som grunnleggeren av fiskeværet Stamsund, Julius M. Johansen. Med forutseenhet og initiativ bygde han ut en allsidig fiskeindustri, drev forretninger, bygde ut kommunikasjoner, ja, selv kirken på stedet er hans verk.
Og så helt til slutt om samefolket da, viddas vakre, våkne datter. Samefolkets velutviklede fargesans, bare se på draktene og så videre. Så overbegeistret og nedlatende på samme tid.
Hvis du lurer på noe om Nord-Norge fra Mosjøen og opp,
er det bare å spørre.
4 kommentarer:
Hei!Jeg smugleser bloggen din. Og siden jeg da leser så har jeg fått med meg at du liker haier,eller,elsker haier..Så jeg fant denne (veldig lang link): http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.industreal.it/i/A-Shark-In-my-Soup2_1218114420.jpg&imgrefurl=http://www.industreal.it/a_shark_in_my_soup_white_porcelain_glazed&usg=__i2Wm6HUET3wCS_S9k9M352TE86Q=&h=430&w=430&sz=17&hl=no&start=10&tbnid=eiAWfUFwTQJhLM:&tbnh=126&tbnw=126&prev=/images%3Fq%3Dshark%2Bsoup%2Bbowl%26gbv%3D2%26ndsp%3D18%26hl%3Dno%26sa%3DN
Følte jeg måtte vise den til deg^^
J.M. Johansen er så innarbeidet i språket hjemme, at jeg har glemt at det var en mann engang. Nå er J.M.Johansen en institusjon (JåddÆmmJohansen). En av de siste småkongene :)
...og saa Reka paa forsida. Ubetalelig. Jeg tror vi har den boka et sted ogsaa, etter besteforeldrene mine, men i saa fall er den nok dessverre godt bortpakket.
Hei anonym, og smug i vei - driver masse med smuging selv. Og takk for lenken. Den var veldig fin, sånn haifinne i suppen liker jeg!
Slikejenter: Jeg var i Stamsund i helga, og koste meg da jeg så at hovedveien faktisk heter (javisst) JåddÆmmJohansens vei. Så klart den gjør det.
Alter Ego: Jeg håper den dukker opp i en bod eller på et loft et sted. Den er virkelig fin. Fra nå av skal jeg alltid ha den med som reiseguide når jeg skal nordover. I hvert fall nesten alltid.
Det samme bildet av Reka er inne i boka og, med bildetekst:
Hvor ser man noe vakrere og mer storslått enn fjellet Reka i Vesterålen når nysnøen nettopp har begynt å farge tindene hvite mens buskene ved vannkanten ennå står i sin skjønneste gule og røde kledning.
Legg inn en kommentar