I solskinn gror ingenting?

Så var det min tur til å falle ned i skrive om at det er vanskelig å finne noe man skal skrive om-bøtta. Det klør i fingrene, det er bare innhold det skorter på, har vi ikke alle vært der. Jeg leser i Arild Nyquists Kollvikabrev, til og med han dypper tærne i den bøtta.
Men bare over et par sider.

Nei, jeg har virkelig ikke hatt så mye å si de siste ukene.
Først var det julekoma, ikke noe unormalt med det. Og så har jeg vært så glad. Og jo gladere jeg er, jo færre tanker og ord insisterer og vil ut, hit. Kanskje er det tomt. Kanskje er det noe bak der et sted. Jeg gir ordene rødvin og brun sprit, men borte blir de.

Men hvor ble det av blikket, hjernen, de andre tankene som var der for litt siden? Er det den greia med et plaget kunstnersinn, kreativitet som næres av mismot, melankoli og å sparke grus bortover fortauet?
Skal det liksom gjelde her også?
Her?? I en blogg??
Litt pinlig, nesten.

I så fall skal jeg vel bare være glad for at jeg fortsatt får til
epost og sms.