Hiroh Kikai, en mann som tar bilder av folk og viser dem fram

Hiroh Kikai tar bilder av folk i Asakusa, en bydel i Tokyo som forklares med ord som tidligere entertainment district, nå colorful. Joda. Jeg skjønner greia.

Han begynte å ta bilder av folk her i 1973, og bakgrunnen er visst alltid den samme, den røde veggen til Sensō-ji-tempelet. Noen ganger kunne han henge rundt der i dagevis før det kom noen forbi som han ville ta bilde av. Og hvorfor skulle det på død og liv være akkurat der? Han bodde i nærheten, blant annet.

Portrettene er enkle, fine. Og så liker jeg titlene, de forteller.
Ikke bare årstall.


A person who was taking a beloved old dog (aged 18) out for an airing, strolling with it in his arms, 2003.


A man who tells me that he has always wanted to attract attention, ever since he was a kid, and has always been knocked around for it, 2002


Og jeg liker at det ikke på død og liv skal være artig hver gang, noen ganger kan det være kort og greit: A Tattoo Artist and His Son, 2003.

Det er lov å lage ønskelister, selv om det er lenge til både bursdag og jul.