Jeg skal skrive 1500 ord om hvilken funksjon religionen får for Daniels utvikling i Garborgs Bondestudentar. Det går ikke så bra. Jeg kom bare til side 74. Så var det andre ting jeg heller ville gjøre. Drikke øl, se på Buffy og et nyfødt nurk en venninne har lagd, snakke med mann på msn, lese noe annet.
Nå har jeg i det minste innsett at jeg ikke kommer til å komme lenger enn til side 74. Jeg faller ut hele tiden, jeg tenker på andre ting, det går ikke. Neivel, jeg må stunte. Og ingen dør selv om jeg leverer en skikkelig dårlig knoteoppgave.
Men jeg liker ikke meg selv som umotivert deltidsstudent. Jeg liker det ikke i det hele tatt. Jeg liker ikke å bruke tiden min på å sitte og skrive noe jeg vet er bæsj, og så sette navnet mitt på det. Bare et halvt år igjen nå. Så kan jeg lese det jeg vil.
Eller nei, jeg kan fortsette med å gjøre det jeg vil, minus dårlig samvittighet. Sånn blir det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Jepp. Sånn blir det. Ett års nettstudier ble for mitt vedkommende avsluttet til jul, og jeg kan ikke få SAGT hvor glad jeg er for det...
Lykke til videre med studiene. Det føles godt etterpå :)
Må man piske seg for å føle det deilige fraværet av smerte etterpå?
Blir du smartere på en måte du har glede av av de bondestudentene egentlig?
(se på meg nå, jeg kozemozer ikke bare nei)
I går kveld inngikk jeg og Garborg et skumlesingskompromiss, og det vil si at jeg bare er 530 ord unna. Litt referering til teksten, litt smalltalk. Én time til nå, mer gidder jeg ikke.
Det er godt å se at du ikke bare kozemoser, Martinsen. Dere har jo poenger, begge to.
Da jeg deltidsstuderte engelsk føltes det godt etterpå. Fordi jeg hadde likt det, selv om det også ofte var pes de tre årene det sto på. Men jeg lærte, jeg gjorde det bra. Jeg er stolt av mye av det jeg skrev, jeg tenker fortsatt på mye av det jeg lærte.
Dette derimot, har ingen annen gulrot der framme enn at jeg blir ferdig, og aldri trenger å tenke på det igjen...
Må man sitte ute i regnet for å sette pris på sola? Jeg håper ikke det. Blir jeg klok av Bondestudentar? Jeg kan se at det var en viktig bok da. Men det kunne jeg jo ha visst etter å ha lest en side om den i litteraturhistorieboka.
Jeg kjenner en sterk trang til å protestere. Jeg hadde den før også da jeg var ungdom, det å absolutt sette sin ære i å gjøre ferdig det man har begynt. Sy ferdig forkleet selv om det var kommet stor blekkflekk midt foran. Folk som sier at ungen ikke burde slutte midt i speideråret, de er redd for at den skal bli ustadig eller noe sånt.
Jeg kunne alltids vært flinkere til å streve med det som jeg selv er enig i at er noen vits i, men heldigvis for meg er det noe helt annet og passer ikke her.
347 ord igjen. Dessverre har jeg allerede skrevet litteraturlista, så jeg kan ikke trøste meg med at de seksti ordene der kommer i tillegg.
Ja, hvorfor skal man på død og liv gjøre ferdig noe som føles meningsløst? Jeg skulle gjerne ha protestert og gitt meg, men da skulle jeg ha gjort det mye før, all denne aggresjonen og irritasjonen for ingenting.
Kanskje dette er foreldrene mine sin skyld, er det ikke alltid det? Jeg ville begynne på alt, jeg sluttet på alt, de ble strenge med meg og sa at jeg måtte orke å holde på med ting litt lenger enn tre uker. Så vi inngikk avtaler. Fullføre, fullføre, halvår for halvår.
Legg inn en kommentar