Alt om mitt fjes

Jeg og ansiktet mitt er i ferd med å bli venner. Jeg trodde slike erkjennelser skulle komme senere? Allerede nå, altså? Javel.

Jeg ser på bilder av meg selv, gamle, men ikke så gamle, fem år kanskje? Og jeg ser på dette fjeset og tenker jeg kjenner deg ikke lenger og får ikke ordentlig tak i blikket. Jeg ser, men jeg ser ikke hva som foregår bak der, hva tenkte du, var du meg?


Så ser jeg på bilder som er nå, og det faller mer på plass. Noen biter må kanskje dyttes litt ned med fingrene, men de passer. Jeg vet ikke hva som skulle til? Bare noen linjer, noe litt mørkere under øynene? Noen andre tanker? Uro som fortsatt trommer, men som man har lært seg å kjenne igjen?

Det hender jeg synes det er ubehagelig å se på bilder av kjendiser, noen av de virkelige flotte som er 40ognoe, 50ognoe, merognoe fra når de er i begynnelsen av 20-årene. Jeg kjenner dem ikke helt igjen. Jeg lurer på når og hvordan fjeset forandret seg, for det er mer enn rynker som skjer, det må jo være det? Forveksler jeg alder med klokskap, med ro? Er det sånt som bare skjer etter hvert som årene går, eller er det jobbe, jobbe, jobbe, yoga og terapi, ut og finne seg sjæl eller noen andre?

Men visst er det flott når ansiktet ser ut som det er akkurat sånn det skal være.


Vil det samme skje om fem nye år, vil jeg sitte et eller annet sted og ikke kjenne igjen den jeg er nå? Kanskje. Helt sikkert. Jeg tenker på cellene i kroppen som byttes ut hele tiden, skal ikke alle celler ha blitt nye i løpet av sju år? Jeg tenker på alt det dumme jeg har gjort for mer enn sju år siden, og trøster meg med at det var en annen kropp, det var andre celler. Jeg tenker på alt det fine for sju år eller mer siden, men man kan vel ikke få alt.

Men akkurat nå er vi samme sted, i det minste. Fjeset og jeg.

og litt om fest
Kanskje 30 blir bra. Når jeg er full tenker jeg visst pokker skal jeg feire og tenker stort, ute, lyspærer i alle farger i trærne, meg og fjeset er sammen og vil ta plass, breie oss ut og synes, alle må komme. Og så blir jeg edru og gretten og vil heller falle og ikke reise meg igjen, og jeg må tenke: Hvis jeg er jevnt full i de viktigste planleggingsfasene, så blir det fest.