søndag 26. april 2009

Jeg er så glad jeg ikke er kjent

Jeg er så glad for at folk flest ikke vet hvem jeg er. Jeg er så glad for at jeg kan la være å være skikkelig blid mot han som sitter i kassa på Kiwi uten at han legger merke til det, uten at han gidder fortelle alle han kjenner at hun der var og handla hos meg, og hun var skikkelig sur og trøtt og kjøpte tre boksøl og en frossenpizza.

Jeg er så glad for at jeg kan være sur og sikkert forbanna hvis jeg har leid et eller annet lokale og femti barn/ungdommer/voksne er der inne, og jeg trenger ikke ha på grei-smilet, jeg kan si UT! og være sur. Etterpå kan jeg tenke at jeg overreagerte og at jeg skulle sagt Unnskyld, men jeg tror det har skjedd en misforståelse, men jeg slipper å ha telefonmøte med manageren eller pressetalsmannen min og legge pr-strategi, jeg kan enten si unnskyld, eller jeg kan la være. Og de færreste kommer til å bry seg.

13 kommentarer:

Anonym sa...

Helt enig. Og i tillegg å være kjendis i Norge, hvor stakkarslig jantelovmisunnelse blusser opp over bakker og berg tvert noen kjendiser gjør noe uortodokst. Hun er da et menneske hun også, og har like stor rett til å bli pissed for noe som alle andre. I tillegg hadde de jo som sagt betalt godt for de greiene der, og det minste man kan kreve da er litt privatliv i garderoben. Bare fordi man er kjent så er man liksom pliktig til å være så jævli blid og glad mot alle man møter. Piss meg i øret stupid-ola nordmann!

ogjegbare sa...

Jeg tror ikke det er noe særnorsk fenomen, jeg tror det er sånn de fleste steder.

Og vi snakker jo også om hverandre, ikke bare kjendiser, vi sladrer om slektninger, bekjente og kolleger. Men som kjendis blir alt du gjør og ikke gjør plutselig interessant for så innmari mange flere. Du blir så synlig, også når du ikke vil.

På en måte er jo kjendiseriet bra, Anne-Kat. selger for eksempel helt sikkert mange flere billetter til showet sitt fordi hun er kjent. Må man tåle det negative ved å være kjendis også? Tja, til en viss grad. Men jeg er innmari glad jeg slipper. Men så er det heller ikke noe forlag som kommer til å be meg skrive bok om 100 ting du må gjøre før du dør og gi meg masse penger.

Anonym sa...

Merkelig at noen alltid skal dra frem janteloven og Norge hver gang slike ting skjer.
Selv synes jeg at Anne Kath har lov til å bli litt forbannet, men at dette har med jantelov og norsk fenomen er helt feil. Hadde det vært i f.eks Italia hadde det nok vanket en ørefik også hvis fremmede unger hadde innvadert privatlivets fred.

Anonym sa...

Merkelig at noen alltid skal dra frem janteloven og Norge hver gang slike ting skjer.
Selv synes jeg at Anne Kath har lov til å bli litt forbannet, men at dette har med jantelov og norsk fenomen er helt feil. Hadde det vært i f.eks Italia hadde det nok vanket en ørefik også hvis fremmede unger hadde innvadert privatlivets fred.

apples sa...

Jeg har ikke noe problem med det å være snill og grei, men at hele verden skal få vite hvor mye sjokolade jeg spiser? Får frysninger bare ved tanken...

ogjegbare sa...

Hei anonym, jeg tror heller ikke jantelov har noe med dette å gjøre.

Og apples, jeg får også godterigrøsninger. Jeg skammer meg tidvis nok over det jeg kan finne på å legge på kassabåndet, noen ganger prøver jeg å kamuflere det usunne blant grønnsaker og fornuftig pålegg. Enda godt at ingen bryr seg (tror jeg da).

audreyhorn sa...

Det er deilig å kunne rusle ut i butikken i bare pysjen for å handle uten at det blir en se&hør forside. Jeg skjønner ikke enkelte menneskers ønske om å bli kjendis, men det er tydelig ganske sterkt hos mange, ellers ville vi vil ikke hatt alle de pinlige reality-seriene?

dang sa...

ja, det der kjendisgreiene virker slitsomt. den butikkscenen du skisserer er en sånn typisk situasjon.

kjendiseri har helt klart en del fordeler, og sikkert kjempegøy for de som liker det. men da må de jo også ta konsekvensen av valget de har tatt...

ogjegbare sa...

Ja, akkurat det der er litt vrient - hvor går grensa for hva de må tåle, vil du være med å leken må du tåle steken? Neimen om jeg vet.

I dag kjøpte jeg Fjordlandmiddag og godis, forresten. Og ingen så ut til å bry seg. Deilig.

dang sa...

hehe- er fjordland og godis flaue ting å kjøpe?

jeg blir blir ofte flau over å kjøpe dopapir. det er barnslig, men jeg tenker at alle ler og tenker haha han skal hjem å drite.

og tenk da om jeg hadde vært kjendis! en kjendis som driter?? æsj

ogjegbare sa...

Ofte er det kombinasjonene som er flaue: Dopapir og sjokolade for eksempel. Da tenker jeg på spising og do samtidig, og det blir bulimi.

Fjordland og godis blir, "se hun er for lat til å lage seg middag, nå skal hun hjem og sitte helt alene og spise Fjordlandmiddagen sin, og etterpå skal hun trøstespise godis".

Hadde jeg kunnet gjemme Fjordland og godis blant mange andre varer hadde det vært greit, skjule kombinasjonene på en måte.

dang sa...

så sant så sant. det med kombinasjon er et godt poeng, tenkte ikke på det, men det minner meg jo om en gang jeg stod bak en gutt på seven eleven. han hadde en fin kombi: coctail pornoblad og pepsi. mao runk og brus. herlig!

ogjegbare sa...

Haha!