Mulig jeg ikke henger helt med selv, men fikk folk med seg Reign Over Me i no særlig grad i Norge? Gikk den på kino, eller ble det rett på dvd? Adam Sandler, noen ganger artig, oftere enerverende tøysekopp, spiller en alvorlig rolle: Mann som mistet kone og døtre i 9/11.
Men det er ingen tvillingtårn som faller, ingen brannmannhelter, panikk på fly, skrik og hyl. Det er en by som har tatt seg sammen og gått videre. Det er livet som fortsetter. Eller ikke fortsetter. For Sandlers rollefigur vil ikke huske. Han har ikke hatt noen familie, sier han. Han har ikke mistet noen, det var aldri noen å miste.
Svigerfamilien, som sørger over datter og barnebarn, fortviler. En gammel kamerat fra studietida forsøker å hjelpe, og å hjelpe er ensbetydende med å få ham til å vedkjenne seg hva som har skjedd, fortelle, gråte ut, snakk mann, kom igjen, give it to us, vi vet du vil.
Så kan man lure. Hvem har rett til å bestemme hvordan andre skal takle sorg, motgang, livet? Kan vi påtvinge andre det vi selv mener er best?
Jeg liker den delen av filmen godt, men så forsvinner det jo ut i selvfølgeligheter, family values, love og melo mot slutten. Der kan du spole. Det du ikke må spole over derimot, det er åpningen:
Fine New York, Graham Nash, Simple Man, elsk, elsk, elsk.
Hva er det med meg og disse gamle mennene? Jeg har også noe på gang med Bobby Darin. Graham Nash lever i det minste, det er da noe.
Graham Nash og Simple Man igjen, liker den litt for godt. Her kommer Crosby og er kamerat, tar i et tak, hjelper til med koring:
Trailer til Reign Over Me:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
"Reign Over Me" var på Videorama-programmet på filmfestivalen i Haugesund i fjor, mao filmer som er direkte for DVD-markedet.
Terje :-)
Aha, jeg visste det nok!
Fikk skikkelig lyst til å se denne filmen. Så fin åpning! Supert at du opplyser om denne filmen som ufortjent har havna i "rett på dvd"-bunken. Men hva er det med amerikanere at de må ødelegge mange av de fine filmene de lager med å skli ut i søtsuppeklisjeer? Det er så mange filmer som hadde vært klassiske mesterverk hvis man bare hadde skippet de siste 10 minuttene der filmen moral skal bankes inn i deg store bokstaver. På dvd-utgaven burde det være mulig å velge mellom to avslutninger: 1. Hollywood-slutt med sentimentale selvfølgeligheter 2. No bull-slutt som runder av uten den inderlige voice over'en eller "den store talen" foran en forsamling
Det er jo ikke bare amerikanere som gjør seg skyldige i å snakke med litt for store bokstaver på film, men jeg skjønner hva du mener.
Hmm, alternative slutter, ja. Fantes det ikke noen sånne "choose your own adventure"-bøker? Der man kunne velge alternative handlinger, som så førte til andre alternative handlinger, osv?
Ja, jeg leste noen sånne bøker i min spede ungdom, men har ikke sett noe særlig til dem siden. Det slo kanskje ikke an? Eller så har dataspill tatt over den rollen, det er jo fortellinger hvor kan velge stadig mer av handlingen selv.
Nei, det er ikke bare amerikanere som er overtydelige, men jeg mener at de er verst når det kommer til store overmoraliserende sluttscener.
Ja, kanskje computer games killed the choose your own adventure star? Jeg kjøper den teorien!
Legg inn en kommentar