Skolemassakrer, We Need to Talk About Kevin

Skolemassakrer, hva skal man si. Jeg skal verken spekulere i hva det er med Finland, om noen kunne ha stoppet Matti, eller hva han tenkte.

Men hvis du sitter og lurer på hvordan i alle dager sånt kan skje, hvis du tenker på ondskap, finnes det? Hvor kommer raseriet fra? Kanskje vil du like Lionel Shrivers We Need to Talk About Kevin. Kanskje vil du ikke like boka i det hele tatt, men likevel tenke på den, lenge etter at du har lest siste side.

Noen utgaver av boka skjemmes av coveret, av tittelen. Det kan se ut som en føljetong i et ukeblad, ikke noe viktig, ikke interessant. Det stemmer ikke.

Det handler om en kvinne som aldri drømte om å bli mor. Og det handler om sønnen hennes, en sint gutt. Slem. Vanskelig å like, vanskeligere å elske.

Femten år gammel tar han livet av sju skolekamerater.

Skolekamerater er så dårlig ord. De er ikke kamerater i det hele tatt.

Så spørs det da. Hva kommer først? En mor som føler motvilje i det den nyfødte sønnen blir lagt på brystet hennes, eller sønnens antisosiale adferd? Handler det om hans skarpe evne til å vrenge og pirke der det gjør mest vondt, en fremmed som observerer henne hjemme, klar til angrep, eller en mors kulde?

Hun prøver å spille rollen som mor, og han hater henne for det. Faren prøver å late som alt er som det skal være, og han hater ham enda mer.

Boka mottok The Orange Prize i 2005.