onsdag 24. september 2008

Kohei Yoshiyuki: Petting i parken

På 70-tallet tok den japanske fotografen Kohei Yoshiyuki bilder av nattelivet i et par av Tokyos parker. Nei, vi snakker ikke gresshopper, snegler og en liten grevling. Hit dro folk for å kline, klå og knulle. Og hit dro tilsynelatende desto flere for å se på.


Og Yoshiyuki, han tok bilder. Og det kan jeg bare ikke forstå. Disse parene må da ha merket at buskene var fulle av kakikledde kikkere? Gjorde ikke så mye, det kanskje. Og kikkerne? Jeg trodde det var en litt sånn skambelagt greie man gjorde på egenhånd, men her er det jo rene gruppeekskursjonen. Gikk de og tok en kaffe sammen etterpå?

Og wazzup med å velte seg i hverandre i parken? Visst er det trangt om plassen i Tokyo, men har de ikke sånne kjærlighetshotell, eller hva de kaller det?

Og så lar de i tillegg en fyr med kamera bli med?? I en artikkel i New York Times står det at han fikk kikkerne til å tro at han var en av dem. Hvilket han jo strengt tatt var. I tillegg skal han visst ha trikset litt med en infrarød pære som blitz, og sånn sett skal ikke det ha forstyrra opplegget. Han påstår også at parene som oftest ikke var klar over at de ble iakttatt. Ja, hvis du sier det så.



Bildene hans ble første gang utstilt i Japan i 1979, de ble blåst opp til enorme "life-size" fotografier på veggen. Lyset ble slått av, og publikum fikk utdelt lommelykter når de kom inn i galleriet. Så kunne de bare se litt av bildene av gangen, de ble kikkere de også.

For det er akkurat det jeg føler meg som når jeg ser på bildene til Kohei Yoshiyuki. Som en kikker. Jeg står og puster fotografen i nakken, jeg er også med. Jeg lurer på hva som kommer til å skje, hvor langt vil de gå? Hvor nærme tør kikkerne komme? Vil de bli oppdaget, vil de bli satt på plass, ødelegge en slags stilletiende avtale om at de får se, bare de holder seg unna?

Og jeg synes ikke det føles spesielt sexy, det er mer som å se bilder fra natt på savannen. Dyr som sniker, jakter, lusker på hverandre.

Etter utstillingen for snart tretti år siden ble de enorme bildene ødelagt, kanskje ble Yoshiyuki glemt? Men nå har han fått en ny vår, boka med bildene hans i denne serien, The Park, er gitt ut på ny, flere museer har bildene hans i samlinga si, joda, det går veien.


6 kommentarer:

Anonym sa...

Ai, skal han på Brandstrup!? De har alltid den beste vinen på vernissage, for ikke å snakke om den beste eplesafta, som er like eksklusiv som vinen på de fleste andre gallerier, nam nam nam. Hmm… kanskje det blir Brandstrup på meg neste torsdag da :)

ogjegbare sa...

Så bra, takk for insidertips! God vin liker vi, kanskje man kan kjøre dobbelt med eplesaft OG vin.

Jeg får riktignok en liten småbarnsfamilie på besøk den torsdagen, og Yoshiyuki egner seg kanskje ikke for 5-åringer? Men det er jo kunst da, det er visst bra for barn, har jeg hørt.

Anonym sa...

Dette park-fenomenet høres jo ut som en perfekt symbiose mellom folk som får kick av å bli sett på mens de utfolder seg seksuelt og folk som får kick av å se på. Uansett veldig fascinerende bilder, jeg faller for sammenligningen din med dyreliv på savannen. kanskje det blir en tur på brandstrup på meg og.

ogjegbare sa...

Ja, det må jo være en sånn vinn-vinn-greie? Utrolig fascinerende, det er det hvert fall.

For ikke lenge siden fortalte noen meg at det bedrives noe lignende ved Sognsvann? Cruising? Kikkere? Ingen som tar bilder, tror jeg.

Anonym sa...

Er ikke cruising når homofile menn rusler rundt i parker på jakt etter sexpartnere? Hm, kanskje det har utartet seg. Nå har de fått publikum også.

ogjegbare sa...

Jeg vet altfor lite om cruising, merker jeg. Men jeg trodde det var for begge kjønn, litt raust, vil du værra med, så heng på?

Yoshiyuki skal visstnok ha sagt at i tilfellet Tokyo visste de færreste av parene at de hadde publikum. Jeg har litt vanskelig for å tro det, men then again, hva vet jeg. Yoshiyuki var der, det var ikke jeg.