onsdag 3. juni 2009

You and me always and forever

Noen ganger er jeg redd for at frykten i seg selv skal kunne ødelegge. Jeg er lykkelig. Ikke på den hyperventilerende måten. Lykken har kommet lenger inn, den er roligere, den varmer, den er på ordentlig.

Men hjernen jobber, jeg tenker på Jens M. Johansson som skrev boka Trøst for noen år siden.

Et sted mellom 16.45 og 16.55 sluttet Edvin Strand å elske sin kone. Hun hadde skrudd opp blusset på gasskomfyren, fylt tekjelen med nytt vann fra springen, sønnen var kommet hjem fra barnehagen, nyhetene på radio hadde begynt, og så elsket han henne ikke mer. Det var torsdag 18. januar 2004 og ingenting var det samme.


Jeg er redd det jeg ikke kan forstå, at like overraskende fint som han dukket opp i livet mitt, like skremmende lett kan han forsvinne igjen. Uten at jeg kan gjøre noe med det, da må jeg bite det i meg, jeg må si Nei, det gikk visst ikke, jaja. Jeg må si at det slett ikke er verdens undergang. (Men det er jo det!)

Vi gjør det hele tiden, vi rister det av oss, vi går videre. Men jeg vil heller tenke store tanker, jeg vil høre på magen, den sier jeg er trygg.

7 kommentarer:

Anonym sa...

Akkurat sånn føler jeg det også..

Rachel sa...

Hemmeligheten er å gi slipp. Gi slipp på kontrollen og frykten. Bare slik kan du bli virkelig lykkelig.

Synline sa...

Lytt til erfarne mager. De har alltid rett.

Gammelt jungelord.

ogjegbare sa...

Anonym: :)

Hei Rachel. Slippe mye, men ikke helt? Jeg liker å ha frykten litt der. Eller kanskje ikke selve frytken. Men å huske at jeg har noe jeg må ta vare på.

Synline: Magene vet som regel hva de driver med. Jungelordene også.

dang sa...

alt i livet er jo forgjengelig. sånn er det bare. og ting forandrer jo seg plutselig. gjelder bare å nyte det som er bra mens det varer.

men jeg synes litt av det som er gøy med livet er at det er så uforutsigbart. at ting kan snu kjapt. og uansett hvordan forandringen måtte være, så er jo det avgjørende hvordan vi takler det.

oi det var dagens kloke ord fra meg. nå kan jeg legge meg med god samvittighet. hehe

(ps grattis m han derre der!)

ogjegbare sa...

(Takk!)

Det er sant at vi ikke vet hvordan livet blir... Men tanken på at kjærlighet bare kan ta slutt, uten grunn, den er skummel. Selv om
Det är inte hur man har det
Det är hur man tar det

Anonym sa...

You and me, always. I'm FOREVER!