Vi satt ute i bakgården på Mono. Det var egentlig både litt seint og litt kjølig, men vi var ikke kalde. Varmelamper overalt, de varma mer enn alkoholen. Venninna mi fikk nerver av å bli så oppvarmet. Også blir du ikke brun en gang! freste hun, og forsøkte å flytte litt på stolen for å finne varmelampeskygge.
Hvis vi legger til side hudkreft og Statens strålevern, da kunne vi hatt bakgårder, terrasser og uteserveringer med litt solariumsrør i varmelampene. Ikke mye, ikke sånn at man blir brent. Men du kan gå bleik ut på byen og våkne bakfull og kvalm med fregner på nesa. Ikke alle vil bli brune, og det er jo greit. Men i disse betakarotentider må det da virkelig være et marked for det?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Det er jo kjempelurt. Og så morsomme vi ville sett ut med de brillene på!
Ja, de kunne ligge i en stor bolle ved baren, slik ørepropper ofte gjør på konsertsteder.
Legg inn en kommentar