Inne på selve museet havnet vi ofte bak en dame som gikk rundt med kamera og filmet hvert eneste bilde, i et langt klipp. Jeg tror hun snakket spansk, stakkars familien når hun kommer hjem, de må sitte og se gjennom hele filmen fra norgesbesøket. Jeg tror den er lang.
I musemsbutikken, blant madonnaer, skrik og vampyrer, fant jeg dette kortet:
Dette bildet har Edvard Munch tatt av seg selv foran verandaen på Ekely i 1930. Da jeg så det, begynte jeg å tenke på alle selvportrettene med mobil- og digitalkamera, tatt på badet. Jeg har så lett for å tenke at det er en ungdomsgreie, det å ta bilde av seg selv på denne måten. Har jeg tenkt for lettvint? Hvor langt unna er baderomsfjortisene dette bildet av Munch, 67 år? Hadde han lagt det ut på nettet hvis det var et nett å legge det ut på? Hvorfor vender han hodet til siden, er det fordi han synes han er fin i profil?
Selvportrettet er avslørende, vi viser vi hvordan vi selv synes vi tar oss best ut.
(Haha til deg som tror det bare er tull at bilder av deg på nettet ligger der for alltid og lastes ned til andre maskiner og spres videre. Dette bildet fant jeg da jeg tok et googlebildesøk på "meeee" for å finne selvportrett tatt i speil. Nå har jeg lastet det opp til min maskin og lagt det ut her, FOR ALLTID.)
8 kommentarer:
For et eklatant brudd på opphavsretten! Nå kommer nok alle mulige bransjeorganisasjoner etter deg. Å nei, det var sant, dette var ikke en film eller lydfil.
En veldig god observasjon, forøvrig. Jeg tror den kan utvides også.
Hva er årsaken til at ungdommen velger en såvidt enkel og flat måte å selvportrettere seg på? Som et bilde, med en stil og et ansiktsuttrykk, todimensjonalt og unyansert? Jeg tror det skyldes at ungdommen kjennetegnes nettopp av få dimensjoner og få nyanser. De (vi? jeg er 26) har ikke opplevd at vårt første idol går under, blir ond, dør hen, falmer. Dermed blir deres bilde av seg selv tilsvarende: det blir det flate selvportrettet som skal kommunisere ungdommen.
I voksenverdenen premieres i stedet nyansene og sofistikasjonen. Som i så mangt annet går dette over i andre grøfta, og den voksnes uendelig mange nyanser ender opp i en uadskillelig og ufokusert grøt. Her blir ikke et fotografisk selvportrett noe særlig passende uttrykk, og ganske riktig hater mange voksne å bli tatt bilde av. Og tenk hvis det havner på nettet! Huff og huff.
De voksnes versjoner av Facebook-bilder er glinsende biler, malte husfasader, velplantede hager, kunnskap om rødvin osv. Munch-selvportrettet markerer et brudd med dette, dog kanskje ikke: Når fotoapparatet var noe sofistikert, var kanskje også dette selvportrettet noe annet enn dagens?
Bah. Jeg tror ikke sosiologi er noe for meg likevel.
Hei, og godt poeng med at bare det å ha et kamera straks gjør Munchs selvportrett mer sofistikert. Som med bil og tv og alle andre ting som en gang var eksklusivt og for de få.
Det er jo flott, Munch hadde et apparat som sikkert var dyrt å skaffe seg og å bruke, og så leker han med det. Ikke bare oppstilte, alvorlige bilder.
Jeg må tenke litt på det du skriver om todimensjonale kids vs. de voksne. Jeg tror det stemmer til en viss grad, samtidig har jeg også femtiåringer med trutmunnselvportrett på Facebook, og det er ikke bare ironi ute og går. I tenkeboksen!
En digresjon til profilbilder av voksne på FACEBOOK;Mange har SOLBRILLER på,gjerne poserende ute i naturen!
Om man heter Kari Karisen eller Ola Olasen, så skjuler neppe vel solbrillene annet enn øynene? Gjenkjent blir man dessverre( eller heldigvis ?), enten pga navnet, eller selve ansiktet.Solbrillene fungerer dessverre (eller heldigvis? )ikke som noen forkledning.Det blir så halvhjertet, "se meg ", "se meg ikke ".Jeg skjønner ikke helt hva dette betyr ,annet enn at folk er ambivalente til å vise seg fram.Foto kan jo utelates , det er jo et aktivt valg man tar .
Videre erstatter en del unge voksne Facebook- profilbildet sitt med foto av egne småbarn.Hvorfor det egentlig? Mor og far står vel for at de har Facebook ?
Primu La La
Hei Primu, digresjoner er lov.
Jeg ser at en del velger å ha solbriller på FB og på bilder andre steder, jeg synes ikke det gjelder bare voksne. Men jeg vet ikke hvorfor. Antakeligvis at man føler seg fin med dem? Vet ikke om det ligger noe mer bak. Jeg tror kanskje ikke folk er seg bevisste at de faktisk skjuler ansiktet, kanskje er det et slags kompromiss også, hvis man ikke er så glad i bilder av seg selv. Jeg tror ikke det handler så mye om å bli sett på profilbildet på FB for en del, de man har der som venner er jo gjerne folk som man kjenner uansett. De vet hvordan du ser ut.
En del venner av meg har bilde av barna som profilbilde. De har gjerne blitt foreldre for bare få år siden, jeg tror de rett og slett er stolte. Kanskje ikke så veldig interessant for andre som ikke kjenner ungene, men, men.
Må plage deg litt mer :
Når det gjelder barn på profilbilder , handler det sikkert mye om stolthet over eget avkom, men barnet har jo ikke samtykket til dette bruket .
Det er det som undrer meg , at folk vil utlevere det mest dyrebare de har til " hvem som helst " , for å skape seg en "attitude" og gi hint om sosial status ( jeg er mor, jeg er kanskje opptatt, jeg,,,,,,).
Primu La la
Ah, jeg skjønte ikke at det var det sikkerhetsmessige ved å legge ut bilder av barna du tenkte på. Kanskje får vi en hel generasjon som klandrer foreldrene sine for uvettig bruk av bilder på nett om tjue år? Akkurat hvor problematisk det er, får vi vel vite etter hvert.
Men jeg synes du er litt streng. Jeg er ikke enige med deg i at disse foreldrene hovedsaklig legger ut bilder av barna for å skaffe seg en "attitude" eller bygge seg selv som merkevaren "mor". Har man barn, og i hvert fall små barn, er de jo en viktig del av hverdagen din og sånn sett føles det nok naturlig for mange - akkurat som de legger ut bilder fra helgen på hytta, førtiårslaget og Kreta-turen? Uten at det nødvendigvis handler om hvor flott og fantastisk man er?
Ja,jeg er litt streng, av prinsipp synes jeg man enten skal utelate bilde , eller bruke foto av eget ansikt, og ikke andres, som en baby, på nettsamfunn for voksne.
Inne på sider der bare utvalgte har tilgang(eller finner fram til ) er det greit med så private bilder man bare måtte ønske, og der kommer jo skjønnet inn, i den forstand at man enten velger adresse,venner , eller bilder med omhu.
Imidlertid er det slik, at Facebook- PROFILBILDET kan betraktes av "alle "( også de som ikke har Facebook). Ved googling av "Kari Karisen " kommer link til fjesboka hennes opp, og simsalambim spretter lille-Kari fram .
Men dette skal jo du slippe å forklare eller forsvare, og det er jo langt fra der du starta, med Munch.....
Uansett,flott blogg du har ,liker DIN attitude ! :D
Primu La La
Takk og hehe, jeg er glad jeg slipper å ha en lang forsvarstale for babybilder som profilbilde!
Det jeg synes er spennende er å tenke på at vi kommer til å se hvordan dette utvikler seg. Hvis vi hører om misbruk av slike bilder nå, er det vel ganske sjeldne, eller ekstreme tilfeller, men who knows that the future holds? Kanskje sitter vi og rister på hodet om førti år av babybilder på nettet, akkurat som vi rister på hodet av røyking med barn i bilen nå.
Men jeg klarer ikke helt se for meg akkurat hvordan disse bildene skal misbrukes, men så har jeg ikke sluppet fantasien helt løs heller...
Legg inn en kommentar