søndag 3. mai 2009

I Morgentåkedalen

Et eller annet sted der ute finnes en barnebok jeg ble livredd av som liten. Jeg husker ikke hva den handlet om og i hvert fall ikke hvem som har skrevet den, bare tegningene: Svarte, sinte pennestreker som tegnet skumle fugler, de lignet på skarver og hadde øyne jeg ble redd av. Jeg har lett gjennom bøkene i barndomshjemmet, men ikke funnet boka. Den var sikkert lånt på biblioteket.

Noen ganger irriterer det meg at jeg ikke kan google bilder jeg har i hodet, hvorfor må alt på død og liv klemmes ut til ord eller noe konkret? Jeg kunne for eksempel huske et gatehjørne, men ikke ane hvor jeg hadde det fra, mentalt bilde-google litt, og vips. Jeg kunne google minnet av en tegning eller et fotografi, eller en liten ubestemmelig musikksnutt hjernen spiller av for meg. Nå kan jeg google deler av sangtekster, men ikke tonene. Det finnes en tjeneste der man kan spille bittelitt av en sang, og den finner ut hvilken sang det er, men jeg tror ikke det funker med nynning. Jeg vil ha mer sci-fi i hverdagen.

Men barnebøker, ja. Da jeg lette fant jeg denne! I Morgentåkedalen av Jan Deberitz og Ronald Jakobsen. Den skremte også vettet av meg.

Særlig når pappa hviskefreste DER KOMMER GRUMLEREN!!!! med skummel stemme. Angst og beven og det kilte helt ned i tærne.

(Den ble først gitt ut i 1981, så ut til folket i 1983 med Bokklubbens Barn. Nå er de visst utsolgt etter nyutgivelsen i 2007. Kom igjen, trykk opp flere'a.)

8 kommentarer:

fru Storlien sa...

Auauau, skumle tegninger! Selv var jeg livredd det stormønstrede Marimekkko-stoffet - visste du at den ene blomsten egentlig er en forkledd heks?

ogjegbare sa...

Uff da, høres skummelt ut det og.

idaho sa...

For ikke å snakke om at man burde kunne mentalgooglet folk man ser på gaten som man vet at man har kjent en gang men ikke aner hvor man har fra. Man kunne for eksempel fått svaret "klinte med i 1992".

ogjegbare sa...

Ja, det hadde vært helt fantastisk! Kunne ønske det var jeg som skulle finne opp det her. Da hadde jeg blitt rik!

Hjorthen sa...

Her er det uante muligheter når man først kommer i gang. Når man har fått på plass muligheten til å mentalgoogle, så må man også få på plass muligheten til å legge inn notater akkurat som en slags wiki. La oss si man mentalgoogler ei berte man vet man har sett før, og finner ut at hun er hu dama som du klinte med i 92 som siden stakk av med Bruce Lee-t-skjorta di, og den der Lars Demian-plata som ikke er så lett å få tak i lenger. Da bruker du rett og slett funksjonen: Flag this person, og legger til noen mentale notater som det også er mulig for andre å se, slik at både du og alle andre vet at om det skulle bli aktuelt med klinings igjen: Hjemme hos henne.

ogjegbare sa...

I like the way you think. Men jeg lurer på om noen hadde fått seg kjæreste noen gang med de mentale notatene som andre kan se.

Hehe, i blant må man mentalgoogle seg selv for å se hvordan det ligger an. Og så oppdager du at en fyr du helst vil glemme har flagga deg. Grøss og gru!

Noe kan jo være nyttige tips også. Hvis vi holder oss innenfor klining/roting: Liker ikke å bli knadd hardt på brøda, og vips, så blir kvelden så mye koseligere.

Anonym sa...

hei det er onkelen min som har tegnet den tegningen

ogjegbare sa...

Hei! Du må hilse onkelen din og si at det er fantastiske tegninger!