Det minner meg om når jeg en sjelden gang låner pappas gamle polaroidkamera, og glemmer at jeg synes det blir få bilder for pengene. Det er noe med det kvadratiske utsnittet, fargene og lyset, hvor i fotografiet det er uskarpt. Jeg er glad jeg ikke trenger å ta alle bildene mine med et sånt kamera, men jeg liker å kunne gjøre det.
Kanskje trenger jeg heller ikke nok et tungvint kamera, kanskje pappas polaroider fortsatt gjør nytten. Noen får jo til gull med det, som på bildet til høyre.Og det er jo så greit med digitalkamera, én ledning og så har jeg bildene på maskina. Jeg har knapt brukt det analoge speilreflekskameraet mitt etter at jeg kjøpte et digitalt kompaktkamera. Selv om jeg jo var glad i bildene det tok.
Tilbake til Johannes Huwe, det er flere bilder på hjemmesiden hans. Først lurte jeg på om bildene var tatt for lenge siden, men det var fargene og utsnittet som lurte meg. Når jeg begynte å se gjennom bildene så jeg jo at dette er "nå".
Jeg lurer på om han har gjort noe med bildene etterpå, eller kom de bare slik, fiksferdig Holga-style? Vil mine bilder se sånn ut bare jeg trykker på knappen? Det er egentlig det jeg lurer på.
Det har blitt bok, det var sånn jeg fant ham.
6 kommentarer:
Spennande. Holga gir visstnok svært uforutsigbare resultat grunna lyslekkasjar, plastlinse og liknande. Dersom ein i tillegg fotograferer på utgammal film kan det vel sjå ut slik som her. Det framstår for meg som ein slags nostalgisk modernisme.
Mitt eige Holga ser imidlertid ut til å ta ganske forutsigbare bilder, og har enno til gode å produsere spennande effekter. Bildene blir til og med ganske skarpe. Kva er det eg gjer feil? ;-)
Hehe! Men hva slags film bruker du i ditt? Helt vanlig, er det 35mm det heter?
Prøvde å lese meg litt opp på Holga, og da sto det at man egentlig skulle bruke 120mm film, men at den er dyr, og bruker man 35mm måtte man ha mørkerom og snurpe filmen sammen selv, siden kameraet ikke ville gjøre det for deg. Mulig jeg roter.
Bildet du lenket til er jo kanskje forutsigbart, men jeg likte det.
Eg brukar 120-film, som er ein type mellomformatsfilm (omtrent dobbelt så høg som 135). Ein rull kostar ikkje noko meir enn ein rull 135, men gir i staden om lag 12 bilder (kvadratiske).
For å bruke 135-film må du nok skaffe eit modifisert kamera, men ellers er det er ikkje noko problem å rulle inn filmen sjølv--du treng berre ein mørk sekk eller noko.
120-film er suveren på biletkvalitet, men å scanne/lage papirkopiar kan fort bli dyrt.
135mm så klart, det var jo mer logisk. Og visst kan man rulle i en mørk sekk, det var et godt tips.
Men dumt at det lett blir tungvint å lage kopier, jeg kjenner jo meg selv og egen latskap godt. Irriterende med alt man har lyst til å gjøre, men likevel er for lat til. Evt gjerrig.
Holgaen har ikke noen linse. Det er et pin-hole-kamera. Det funksjonerer efter det samme prinsippet som det gamle camera obscura. Kameraet får man lett kjøpt på ebay for et par hundrelapper. Der får man også kjøpt film. Jeg pleier å sende filmene mine til
http://www.northcoastphoto.com/
for fremkalling og scanning. Hvis du har filmscanner, kan du sende filmen til Foto Bilden AS Postboks 164, 1451 NESODDTANGEN. Ikke betrakt innlegget som reklame for noen. Det er ikke så mange som tar i mot slik film nå, men disse gjør det altså.
Jan
Takk, og relevant info er så visst ikke reklame. Jeg liker å få vite akkurat hva folk gjør.
Legg inn en kommentar