I hvert fall et fugleliv, det er også liv.
Hver sommer (to av to så langt) dør en fugl på balkongen min. For snart to år siden skjedde det mens jeg var på en tre uker lang ferie. Da jeg kom hjem lå en skjære på rygg på balkongbordet. Den var full av hvite larver og satt fast i bordplata da jeg prøvde å dytte på den. Det var ekkelt.
I fjor sommer skulle jeg flytte en blomsterpotte ned fra balkongbordet, og jammen stakk det ikke opp to små føtter og en liten meiserompe mellom bladene.
Døde fugler er noe av det ekleste jeg vet. Jeg ser for meg at de er litt porøse, jeg finner aldri de riktige ordene for hvorfor jeg synes de er så ekle, men jeg får prikker i synsfeltet og høy pipelyd i øret av dem. Tenk om det flyr en i vinduet mens jeg sitter der ute, kanskje den detter ned i håret mitt. Nei, det må bli en slutt på det her.
Men hva gjør jeg? Jeg har store vinduer, jeg bor i 6. etasje og ser ut mot trær og atter trær, det er vel derfra de kommer. Henge opp uro er et forslag jeg har fått. Men jeg vet ikke om jeg orker urolyd dagen lang. Og bryr de seg om litt plinkplonk når de kommer i full fart? Hjelper det å ta for persienner og gardiner? Men jeg vil jo ha lys inn. Og fugledødarvinduet er vestvendt, jeg har sol det meste av dagen. Det er vel derfor de flyr inn i vinduet i hundreogtjue, glasset speiler trærne.
Forslag?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
hehehe. "kanskje den detter ned i håret mitt"
Dette er en velkjent tanke også for meg. Alle ekle historier blir enda verre dersom jeg ser for meg at "det" vikler seg inn i håret mitt :o)
Ja, alt inne i håret er et mareritt. Tenk om du ikke får den ut, du kan ikke riste den vekk, du må lirke og lure. Urk.
Jeg ser at enkelte henger opp blanke Cder, men vet ikke om det hjelper. Men det blir kanskje noe refleksjon av lys som kan "advare" de flyvende små? :-)
Ja, det har jeg ikke tenkt på! Det kan godt hende det hjelper. Og er det noe jeg har nok av, er det cd-er jeg neppe kommer til å høre på igjen. Dette skal jeg jammen teste. Takk!
På fuglekikkersteder i Sverige, som nesten alltid er velsignet med store kafeteriaer hvor du kan låne kikkert og sitte og glo mens du spiser digre kaker (ja! det er sant! mens de norske fuglekikkerne er treige friskuser som ligger i lynga med anorakk og termos) - ja, iallfall: der pleier de å sette klistremerker av rovfuglsiluetter på vinduene. Skyggen av en ørn gjør det mindre fristende å fly på vinduet for en liten spurv. Nå vet jeg ikke om du synes det lyder som en fin vindusdekorasjon, men det er ihvertfall en mulighet.
Det høres fint ut! Jeg kjenner at jeg identifiserer meg mye mer med svenske fuglekikkere. Hvorfor har vi ikke det her?
Men klistremerke av ørn? Hmmm. Hmmm. Jeg må tenke på det.
Legg inn en kommentar