I august skal det være glamourmodell-battling på Rockefeller. Jeg skulle gjerne ha skrevet det slik arrangørene ønsker, men de blir ikke enige med seg selv om det er Glam Battle Tour, Glambattle tour, GlamBattle og så videre som skal stå på plakaten.
Det er mye jeg lurer på. Hvordan man battler i glamouring, for eksempel. Men sånt får man bare vite når man møter opp til casting. Det kan ikke jeg. Mest fordi jeg ikke har så lyst til å glamourbattle, og uansett kan jeg ikke, jeg har ikke glamourkroppen.
(Jeg så på bildene av jentene fra fjorårets versjon i Fredrikstad. Bildene fra dansegulvet fikk meg til å tenke på den dokumentaren om Rocco, Pornostjerne?. De drita jentene som danser og tar av alle klærne, publikum som står rundt med mobilkameraene sine, litt awkward, men de ser jo, mange synes sikkert det er litt stas. Jeg synes ikke det er stas, jeg synes det er litt ubehagelig i beste fall. Men derfor går jeg jo ikke på sånne arrangementer, og det er heller ikke dit jeg vil. Og nei, å være glamourmodell er ikke å jobbe med porno, men man kan vel trygt si at de lener seg på den samme estetikken.)
For jeg tenker på selve glamourmodellkroppen.
Disse kroppene som er så like, de har på en måte samme brunfarge, puppene er store og ofte silikonrunde og sminken er så lik. Og for meg er de ikke nakne, kroppen blir en slags uniform.
I garderoben da jeg gikk på skolen, på treningssenteret nå, alle kroppene er så forskjellige, og da tenker jeg ikke bare tjukk/tynn, store pupper/små pupper, de er nakne på en helt annen måte, mer virkelige? Ikke så produkt? Ingenting spennende med den, hvorfor skal jeg se, jeg vet jo allerede hvordan den ser ut. Litt som musikk, fabrikkpop som sitter for godt, som kjeder deg for fort.
Og jeg tenker at jammen er det rart at en kropp, selv uten klær, også kan bli en uniform, noe å skjule seg bak.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
Jøss, ja, jeg er helt enig. Du setter akkurat de riktige ordene på det!
"Og for meg er de ikke nakne, kroppen blir en slags uniform.
"
Hør! Hør!
Porno/glamourmodellkroppene kan ikke være som andre kropper, da kan de komme i fare for å ligne ens søster, ens mor, en venninne, ens datter og da kan en ikke uten dårlig samvittighet redusere verdien i menneskebak ved å bare betrakte dem som et produkt. Der kommer også "verdien" av uniformen, lettere å gjøre den til litt mindre menneske på den måten.
Takk Theme T og undre, og HellYeah, jeg er enig i det du sier.
Noen uniformer gir deg jo også "lov" til å gjøre ting du vanligvis ikke ville gjort. Russedressen for eksempel. Kan glamourkroppen brukes sånn og? Eller funker det bare hvis man opptrer i flokk? Men det gjør de forsåvidt og.
Og glamourkroppen som ronkeobjekt... Jeg lurer på hvordan det er for dem som har en glamoursøster, for eksempel. For de er jo mennesker med relasjoner, disse jentene. Selv om det ikke er det vi får se.
Ja jeg tror absolutt glamourkroppen brukes sånn, det er også snakk om et utseende der alle særpreg slipes bort, det kan virke fremmedgjørende.
Jeg kjenner en som har en slik søster, han så "den deilige dama" på standa en dag og da hun kom nærme og han så hvem det var, ble han fysisk dårlig og måtte gå hjem. En annet merkelig eksempel jeg kom over var en blogg der en kar hadde tatovert bilde av glamourmodellsøstra si på armen... Jeg ville ikke en gang spekulere om hva det handlet om...
Å se sin søster som deilig dame bare avstanden er stor nok, kan jeg forstå, også det at det må kjennes fryktelig ubehagelig etterpå. Den tatoveringen derimot... Hjelp!!
bra innlegg! Jeg hadde lyst til å si noe lurt om det , men HellYeah har allerede sagt det mener på en veldig bra måte, så jeg bare støtter opp om hennes utsagn.
Sier som undre, hør, hør!
Jeg selv innehar en uniform med vekslende størrelse, litt småposete i mage og bak, med litt slitasjemerker på, men det er min uniform og jeg bærer den med stolthet! Den er unik og et bevis på det livet jeg har levd og båret frem. Stakkars glamourjenter, de vet ikke hva de mister med å skulle være lik alle andre
Ja, kroppen forteller jo en historie om hvem du er og har vært. Men det gjør jo på en måte glamourkroppen og? Om hvem du vil være? Det er bare det at jeg ikke liker den historien? Motsier jeg meg selv nå? Det er i så fall ikke første gangen.
Legg inn en kommentar