torsdag 18. desember 2008

Mitt liv uten meg

Klart man har tenkt tanken. Hva hadde skjedd hvis jeg aldri fantes. Hva hadde familien min vært? Vennene? Jobben? Noen andre ville sitte i denne leiligheten, ved denne pulten, noen andre hadde tatt dette setet på bussen.

Og hvis man aldri hadde eksistert, hva hadde det vært å savne? Finnes det tomrom etter noen som aldri var der?

I 2005 stilte polske Aneta Grzeszykowska ut fotoalbumet sitt. Album. Det lå der på et bord, værsågod, bare bla, bilder fra barndom, ungdom. Men så ser man før eller senere at noe er galt. Noe mangler. Noen mangler. Hun er ikke der.

Bildene er photoshoppet, samtidig er de tatt i en virkelighet, det er livet hennes vi ser.


Den rare avstanden mellom foreldrene, hvorfor står de sånn?
Fordi det egentlig satt en liten jente på farens arm.
Nå er det bare rutete dress der.

Og så tydelig det blir hvordan vi lener oss mot hverandre for fotografen.



Hadde det ikke vært for at jeg vet at jeg skal se etter den som mangler, hadde jeg kanskje ikke lagt merke til at en del av bildene er redigert. Jeg ville ha kjøpt virkeligheten bildene gir meg, jeg ville ikke ha tenkt noe mer på det, jeg ville ha bladd videre.

Og hva skjer med en familie når noen er borte? Ikke som i å miste noen, å føle tomrommet, å sørge. Nei, jeg tenker heller på fravær. Poff, tryll, tryll, borte vekk. Historien endres.

Når jeg tenker på hva verden ville ha vært for de rundt meg uten meg, tenker jeg ikke bare på det fine jeg har vært for andre. Ikke som i å gå rundt og dele ut hermetikk til de hjemløse, men som søster, datter, venn, kollega.

Og det banale. Hva hvis jeg ikke hadde dratt med meg den deppa venninna ut på byen den kvelden? Ville hun likevel ha møtt mannen sin, fått sønnen sin? Eller ville hun ha møtt en annen, fått andre barn? Kanskje ville hun heller ha tatt den jobben, flyttet til Paris. Sånne tanker blir jeg svimmel av.


Aneta Grzeszykowskas Album er en del av utstillingen Reality Check på Statens Museum for Kunst i København fram til 4. januar. Der kan man også møte Bas Jan Ader, han skrev jeg om her for et par dager siden.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Spennende ide, jeg er litt lei meg for at jeg ikke har lest om den før -- nå kommer jeg ikke til Køben igjen før den er borte. Men takk for preview :)

ogjegbare sa...

Kanskje Aneta Grzeszykowska dukker opp i Oslo? Jeg lurer på om vi kommer til å få mer fra polsk kultur her etter hvert. Noe annet ville egentlig ha vært litt rart. Men det er kanskje ikke samtidskunst som importeres først.