Nederlandske Bas Jan Ader fikk aldri ferdigstilt sitt siste kunstverk. I 1975 skulle han krysse Atlanterhavet i en altfor liten seilbåt, en ensom mann på jakt etter kjærlighet og et mirakel. Ti måneder etter at han reiste ut fra den nederlandske kysten, ble båten funnet utenfor Irland. Ader var borte. Han ble borte.
Skal du virkelig forsvinne, gjør det til havs.
Her er han i båten, Ocean Wave. Trodde han virkelig at han ville klare det? Krysse Atlanteren i den lille båten? Og hadde han vært like spennende dersom han hadde overlevd? Nå kan folk i stedet spekulere i om han gjorde nettopp det, men skjult for oss,
et annet sted.
Dette er vel ganske typisk Ader? Fall + film = videokunst:
Fall 1, Los Angeles 1970
Og jeg liker det. Jeg synes det er komisk, jeg smiler.
Jeg lurer på om det er akkurat det han vil at jeg skal gjøre.
Det er også kroppskomisk, slapstick, når han henger høyt oppe i et tre etter armene og etter hvert slipper taket, faller ned i vannet, organisk fall, kaller han det da. Men silhuetten hans er samtidig fremmed og vakker der den henger. Tynne 70-tallskroppen som svaier.
Og jeg som alltid har hatt problemer med videokunst.
Jeg liker jo Ader. Kanskje han kan hjelpe meg inn,
kanskje det begynner med ham for meg.
Hvis du drar til København og Statens Museum for Kunst
før 4. januar, kan du se to filmer av Bas Jan Ader i utstillingen Reality Check. Det handler om kunstnere som bruker seg selv.
Om manipulering av virkelighet, forståelse av virkelighet.
Filmene fra Ader er I'm too sad to tell you fra 1971
og Fall 2, Amsterdam fra 1970.
Eller du kan se dem her:
Fall 2.
I'm too sad to tell you.
Han er tema for en dokumentarfilm som kom på dvd for en måned siden, Here is Always Somewhere Else:
Den skal jeg se.
Og se den fine hjemmesiden filmen har, masse klipp, blogg og info.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar