søndag 19. oktober 2008

Mer Stenersenmuseet, mer 40/40

Back on track på Stenersenmuseet, førti kunstnere skal gjenspeile førti år med maling. Det norske maleriet.

Jeg har allerede skrevet om Pushwagnersirkuset på samme åpning.

Så var det røkla: Jeg liker Jan Christensen, smile og nikke:


Visst kan det være kunst! Men det var et par malerier jeg var litt skeptisk til, lavendel-et eller annet het det, to store lerret med en litt ubestemmelig rosa farge, that's it, så jo bare ut som fargeprøver på maling. Men kunst var det. Jeg er fortsatt skeptisk.

Kanskje skulle kunstneren eller utstillerne fortalt meg litt mer om hva som var greia? For disse bildene av Steinar Jakobsen var det nettopp konteksten som gjorde at jeg syntes bildene var interessante. De hvite folka er leger på radiumshospitalet, de i svart jobber i begravelsesbyrå:


Evind Blaker var også en av de førti:



Jeg liker tegneserie-estetikken, og jeg liker grepet med flere lag, at maleriet kommer ut av veggen, ut av lerretet. Det minner meg litt om sånne pop-up-bøker jeg hadde som liten.

Jeg brukte litt tid på å irritere meg over dette maleriet, jeg ble vel så irritert at jeg glemte å sjekke hvem kunstneren er:


Det er at noe føles feil med perspektivet som irriterer meg, dette bildet og et annet av samme kunstner, noe stemmer ikke. Er det dybden? Det føles flatt, flatt, 2D og prøver ikke å være noe annet. Eller prøver, men får det ikke til? Den der damefiguren som ser ut som den er limt på, forsterker følelsen. Men jeg skjønner ikke - er det med vilje? Og er det ikke litt teit hvis det er uklart om det er med vilje eller ikke? Og jeg blir frustrert fordi jeg mangler ordene, begrepene, jeg klarer ikke uttrykke akkurat hva det er, jeg bare kjenner at det er noe.

Men rett etterpå så jeg disse små, og ble så glad:



Fikk fotofølelse og den helsikes dybdefølelsen jeg akkurat hadde stått og gnålt om. To kunstnere er kreditert, Irina Melsom og Hans Askheim, maler de altså sammen? Er det sånn Tidemand og Gude, spurte hun jeg gikk sammen med, én er god på bakgrunner, mens den andre kan fjes? Én er en jævel på sengetøy, den andre kan bakhoder? Men det gjør jo ikke noe, it takes two to tango, jeg liker det.

Men så, rosinen i pølsa: Magnhild Opdøl.


Jeg liker dette trespannet, litt sånn fyrstikkeskesolnedgang, stupedama og bølgen til Hokusai.


Jeg liker Hokusai. Også var det dette bildet, også det av Opdøl.
The Return of the Hunters:


Vinter-OL, sier hjernen når jeg ser på figurene. Men de driver ikke med curling, super-G eller bob, nei, hva i alle dager er det de driver med? Stikker ungene med pinner? Har det gått så lang tid før jegerne kom tilbake at de spiser barna?



Jeg liker hvordan de sniker seg fram over åsen. Krabbe, krabbe, det er sikkert kaldt. Først tenkte jeg at de sneik seg innpå gjengen der nede, men det stemmer jo ikke, de returnerer. Hvorfor krabber de da? Slitne?


Og hva skjedde nede i høyre hjørne? Døde noen på jakt, har han grått og dratt med seg døde venner hjem? Kanskje en sønn eller datter? Var det ulv eller bjørn som tok dem? Eller ble de drept av de gærningene med pinner, eller spyd er det vel, det ser jo litt voldsomt ut. Men da skulle han vel ha gått andre veien? Kanskje er det ikke ungene sine de tar livet av, kanskje det er noen dverger de bruker som slaver. Og mat. Jeg brukte litt tid ved dette bildet.

Så sånn er det.

Men hvorfor fant jeg bare nettsiden til Jan Christensen da jeg googlet alle de jeg har skrevet om her nå? Kunne de ikke i det minste ha forfattet en liten skrytewiki om seg selv?

Eller fått seg en blogg? Jeg har hørt at det er skikkelig enkelt.

10 kommentarer:

Anonym sa...

Kult at du har med så mange bilder! Nå sier jeg sånn folk pleier å si hos meg: Denne utstillingen må jeg visst se :)

Jan Christensen er veldig på nett ja, han må vel være Nord-Europas beste nettverksbygger innen kunst. En del av de andre var kanskje eldre? Men sikkert ikke alle, mange er sløve på nett, selv om stadig flere fatter poenget. (For ikke å snakke om alle iPhoner etc som dras fram på fest når de vil vise hva de lager.)

Interessant å høre hvordan du bygger historier om motivene når du går på utstilling. Det gjør nok mange tror jeg, og blir irritert når de ikke finner en fortelling umiddelbart. Men ikke all kunst er historiebasert, noen bryter bevisst med linearitet og motivfokus, mange estetiserer og utforsker materiale. Jeg synes heller ikke tvetydigheter er negativt, tvert imot kan det være fint om du stusser, lurer på om noe er intendert.

En interessant ting ved Magnhild Opdøls bilder her synes jeg er at hun plasserer enkle skiltfigurer inn i naturalistiske landskap, det er kanskje en slags protest eller referanse til street artens lave status og kunsthierarkier? Jeg tenker noe liknende om bildet med dameunderkroppene i skjørt, at de minner om sjablongmaling, pålimte glansbilder. Det kan handle om objektivisering, anonymisering, passiv kvinnelighet – eller noe helt annet. Og hva med de lyse sirklene i parketten ved hver figur? For meg var dette kanskje det mest interessante bildet.

ogjegbare sa...

Takk for så lang og grundig kommentar! Den utfyller, gruppearbeid er ikke så dumt.

Både Blaker og Opdøl er relativt unge, og Jakobsen er heller ingen dinosaur. Jeg synes det er veldig rart at de ikke markedsfører seg selv bedre.

Og godt at du kommer skjørtebildet til forsvar, det traff meg rett og slett ikke. Kanskje ville du ha plukket ut helt andre malerier enn meg? Kom deg på Stenersen! :)

fr.martinsen sa...

Vinter-OL-bildet fikk meg til å tenke på dette av Pieter Brueghel

ogjegbare sa...

Ja, så klart! Hun må jo ha tatt utgangspunkt i det.

Er det derfor hun lar figurene krabbe nede i hjørnet, silhuettene gir assosiasjoner til hundene i Brueghel-bildet?

Så fint, nå må jeg sammenligne.

fr.martinsen sa...

Mere, det har samme tittel.

ogjegbare sa...

Se, der ja. Og nå liker jeg bare Opdøl enda bedre.

Men egentlig er dette litt rart, Brueghel dukket plutselig opp da jeg leste om en fotograf i dag og.

Det må være noe han vil meg.

Anonym sa...

Se det ja. Veldig interessant. Typisk kunsten idag at det nesten alltid finnes en historisk referanse til enkeltverk. Kanskje gjelder det samme de andre pictogrambildene til Opdøl? Er de inspirert av andre Brueghel-bilder, eller verker av en annen kunstner?

ogjegbare sa...

Siden hun ellers har med stupedama og Hokusai, må det vel være litt blanda drops?

Anonym sa...

Magnhild Opdøl åpner separatutstilling i galleri LNM (Kongens gate 2, Oslo) fredag 31. oktober 2008, kl 18-20. Til 23.november.Nye arbeider, -tegninger, skulptur, installasjon. Mer om Opdøl på www.monstertruckgallery.ie/Monster Truck Award, og myspace.

ogjegbare sa...

Takk! Så bra, dit må jeg komme meg.