Låt dom andra sköta kärleken

NRK-sporten har funnet en ny kommentator etter Kjell Kristian Rike, og en av grunnene til at han er rett mann for jobben i følge VG: Han har ikke barn, ingen forpliktelser hjemme, han kan jobbe vettu.

Som en kollega raskt påpekte: Hvis du ikke ønsker at en ansatt skal få barn med det første, bør du heller gi jobben til en kvinne på 50 enn en mann på 28.

For har 28 år gamle Andreas Stabrun Smith lovt sjefen sin å leve i sølibat? Dobbel dong? Å ikke møte noen som har barn fra før? Eller en kjæreste som krever noe?

Hos Dagbladet slår Jon Herwig Carlsen litt mer forsiktig fast at det er bra han er ungkar.

Men kanskje er løpet allerede kjørt for Andreas og kjærligheten?

Da jeg så den svenske dokumentaren Låt dom andre sköta kärleken under dokfilmfestivalen i Volda i 2001 eller 2002, må det ha vært, gjorde den inntrykk. Kanskje jeg ikke hadde sett gutter sammen på den måten før.

Du har brukt dine sjanser du nå, det var de to kjærestene du fikk. Det var det. Nå kan du sitte der med hockey'n, låt dom andra sköta kärleken!

Jada, litt fritt gjengitt. Men han som får passet påskrevet har kjærlighetssorg, han ler og ler og griner. Kompisene henter papir for å tørke tårene, men de ler de også, han sier føkk you, men tar i mot en klem likevel.

De ler og ler, én spør mellom hikstene, Jag vet inte, är det kul det här?

Regissør Ruben Östlund var filmstudent da han lagde den, og gjengen han filmer er kameratene hans, men noe er i ferd med å skje. De forandrer seg ikke i takt, ikke i samme retning. Ikke ungdom lenger, men ikke 30 heller. Ennå. Hvem skal man være som voksen? Er det ok å miste kontakten? Blir noe av det som var, ødelagt av at man ikke er med hverandre i det som skal komme?

I 2002 ble den nominert til svensk Guldbagge for beste dokumentarfilm, det er vel tilsvarende den norske amandaprisen? Og et par år senere regisserte han Gitarrmongot, den er vel mer kjent. Per Haddal likte den godt.

Jeg vet ikke om dette klippet fra Låt dom andra sköta kärleken gir så mye hvis man ikke har sett hele dokumentaren. Men her er det: