mandag 27. oktober 2008

Død og fordervelse

Det er rart. For noen hundreår siden møtte vi opp i hopetall for å følge henrettelser, eller for å se noen bli operert på.
Blod, gørr, topp stemning. Vi ville se.

I boka Stiff - The Curious Lives of Human Cadavars skriver Mary Roach om hvor vanskelig det var å få tak i lik da. Man regnet med at man tok kroppen sin med seg til himmelen, og ingen god kristen ved sine fulle fem, likte tanken på å møte St.Peter med tarmene i en klesbylt og lungene i hånda.

Derfor var det gjerne ikke nok med dødsstraff. I tillegg til døden, skulle de kriminelle straffes med å bli skjært i og forsket på. Ha, ta med deg kjøttfillene til helvete, du. Vinn-vinn, avskrekkende, og veldig fint for anatomistudentene og forskerne.

Det var big bisniss å grave opp ferske lik, dra dem med seg til nærmeste legeskole og få betalt for strevet. Lærerne så en annen vei, det var kamp om elevene, og for å ha elever måtte du bjuda fram lik de kunne skjære i. De rike kunne beskytte gravene sine med jernkister, gjerne med lås. Ellers var det grei skuring, du bare gravde til du fikk vippet opp kistelokket, tok et tau og la en løkke rundt hodet og under armene, og dro opp liket. Kjapp-kjapp. Noen synes likevel det var vel mye jobb, hvorfor ikke bare legge en pute over hodet til den gamle alkisen med tuberkulose. Det var jo bare snakk om noen uker fra eller til uansett.

Nå er det helt greit å donere bort organer, gjerne hele kroppen til forskning, kutt og skjær, tut og kjør.

Noen gir kroppen sin til Günther von Hagen. Og da reagerer vi, fordi det ikke har noen "nytte", fordi vi ikke vil se?

16 kommentarer:

Hjorthen sa...

Apropo dette med at vi møtte opp for å se henrettelser i gamle dager; jeg mener å ha lest noe om at grunnen til at vi etterhvert har blitt kvitt dødsstraffen her i Europa er nettopp det at den var offentlig så lenge. At opinionen dermed fikk se på nært hold akkurat hvor brutalt det var.

Det hørtes fornuftig ut der og da, men når jeg tenker etter akkurat nå så er jeg neimen ikke like sikker på hvor plausibel den forklaringen egentlig er?

Jada, jeg er litt på siden nå...

fr.martinsen sa...

Jeg var på turistbusstur i Edinburgh og der var det et hus på kirkegården for pårørende som passet på nybegravde, fra før i tida.

Gunther von Hagens kjøtt og hud og muskler ja, jeg har vært og sett på det, ekkelt men interessant og herrlig. Assistenten hans gikk rundt og snakket med folk, hun var spooky.
Den store ungen min satt utenfor på kafe og nektet å bli med inn, dette var i London.

ogjegbare sa...

Hjorthen:
På siden funker!

Ja, henrettelser måtte jo være offentlig hvis de skulle virke avskrekkende: Slik går det hvis du bryter loven! Og folk ble vel ikke tvunget til å møte opp og se. Så de må jo ha likt underholdningen på en eller annen skrekkelig måte?

Then again, i dag laster vi ned Saw 4 på nettet...

Men om det har hatt noe å si for avskaffingen av dødsstraff? Jeg aner ikke, kjenner jeg.

Fr.martinsen:
Ja, tenk, der satt de og passet på, hørte etter rasling og slepelyder blant gravsteinene. Man kunne visst også (hvis man hadde penger) få låst liket sitt inn i et rom og la det råtne til det var ubrukelig for legeskolene, og så bli begravd.

Skulle gjerne ha sett von Hagen, selv om jeg har issues med den der kua til Hirst på Astrup. Men spennende!

Vegard sa...

Hjortten, studerer du historie/antropologi? Har en følelse av at vi har lest samme greiene. I mitt tilfelle fra et antropologifag. Og helt enig, syns det virket plausibelt der og da, men stusser kanskje litt.. hmm

ogjegbare sa...

Hei Vegard, og interessant at det er flere som har hørt denne teorien.

Lurer på om det er fordi det da finnes land der dødsstraff har blitt håndhevet lenger, og den ikke har vært offentlig...? Et sted må jo teorien komme fra?

Strekker sa...

Dette med dødsstraff er mitt fagfelt! Men jeg er uten kilder og referanser i øyeblikket, så jeg skal jekke ned kjepphesten min. La meg bare antyde at

1. Det i visse tilfeller ble så god stemning (fyll, gjøgl, hurlumhei) under henrettelsen at det utartet til det rene haraball. Det ble så mange ordensforstyrrelser at det ble opprør, og dette gjorde straffegjennomføringen tvetydig. Frykter folket bøddelen, når det er slik at ordensmakten må roe gemyttene? Dette hendte flere ganger i Frankrike.

2. I England hadde man også det problemet at så mange forbrytelser - også f.eks. naskeri - var belagt med dødsstraff som eneste straffealternativ. Flere dommere begynte å frifinne i stedet for å dømme den der fattiggutten som stjal noen mynter (uakademisk sagt).

I begge tilfellene har Aandsmennesker visst å bruke slike hendelser (opprør, rettslig unnfallenhet) som brekkstang.

Men i f.eks. Frankrike førte det bare til at dødsstraffen ble flyttet innomhus. Siste menneske ble henrettet i Frankrike i 1977. Med giljotin. Det er det sannelig ikke alle som vet. Hvorfor lærer vi ikke det på skolen?

ogjegbare sa...

Tusen takk, og så flaks at du leste akkurat denne posten. Dette kjøper jeg fint uten kilder, det er bare å jekke seg opp igjen.

Men giljotin i 1977!!! I alle dager!!! Nei, hvorfor lærer man ikke det på skolen?

Hjorthen sa...

Vegard: Nei, jeg studerer nok ikke noe som helst annet enn mitt eget navlelo, men jeg leser ganske mye rart. Jeg lurer, men er langt fra sikker, på om ikke den påstanden om dødsstraffens avskaffelse stammer fra en bok jeg har kjøpt på halvpris av mammutpris en gang i tiden, en rød bok om straff av en forfatter som heter ett eller annet på S?

Haha, ingen ble vel noe klokere av dette? Jeg skal se om jeg kan finne boka når jeg kommer hjem fra jobb og se om jeg kan finne en referanse der.

Men nå har jo Strekker redegjort så fint at det hjelper vel ikke hva jeg sier;-)

Og nå skal jeg juge på meg enda mer kunnskap som jeg ikke har: I USA er det jo fortsatt dødsstraff, mens den for en stor del er avskaffet i Europa, og i befolkningen er det også store forskjeller i holdningene. Europeere flest er motstandere av dødsstraff, mens det vel er umulig å bli valgt til president i USA hvis du ikke er for den.

Og det kan man jo mene hva man vil om, kanskje ville det vært annerledes om henrettelser var offentlige i USA, kanskje ikke, men jeg er temmelig sikker på at også europeere flest var for dødsstraff inntil den faktisk ble avskaffet hos de fleste av oss. Først da snudde stemningen.

Så noen ganger er det kjekt når politikerene ikke lytter til folkets røst?

Kilde? Egen blogg, men hvor jeg fant de opplysningene den gangen husker jeg selvfølgelig ikke, men det kan jo ha vært nevnte bok.

http://hjorthen.org/?p=1012

Strekker sa...

Har skrevet (og rydde-opp-etter-eksen-slettet - for slett&kast er min strategi, kryssreferanse!) en post om giljotinen tidligere, skal se om jeg kan redde den med tidsmaskin og legge den ut igjen. Giljotinen FTW!

Hjorthen: Tenker du på antologien Straff, redigert av Espen Schaanning? Den anbefales!

Strekker sa...

Oppdatering: Tidsmaskin hjelper ikke, men jeg får se om jeg kan mekke sammen en ny tekst. Henrettelsesmetoder var jo en het potet i Frankrike på revolusjonens tid.

Opplysningstidens kvinner og menn: - Nå skal vi alle henrettes med giljotin - en sikker og effektiv metode"

Bøndene: - Nei, nå som vi bønder også skal få bestemme, vil vi heller henrettes med sverd, som adelen!

OKoM: - Jammen, det er jo en smertefull - og noen ganger langdryg - affære å kaffe hodet av noen med sverd!

B: - Spiller ingen trille!

Osv.

Mads sa...

Fin post. Eg har lese litt om dette innafor idéhistorie, og likte spesielt Western Attitudes Towards DEATH av Philippe Ariès

Eg har for øvrig også vore og sett på utstillinga til Günther von Hagen, og den er veldig fascinerande. Særleg likte eg å sjå ein heilt hud adskilt frå kroppen.

Apropos hud: i somme bibliotek kan du framleis finne bøker innbunde i menneskehud. Eg veit ikkje heilt kvifor, men eg ønsker meg ei slik.

Som eit malapropos må eg også nevne at det fins ei like herleg makaber utstilling av historiske torturinstrument i Praha. Ikkje vanskeleg å finne.

ogjegbare sa...

Hjorthen: Det beste er jo når man kan henvise til noen man har skrevet selv!

Strekker: En giljotinpost hadde vært fantastisk, og godt skrevet - jeg ser for meg bøndene som er helt forført av det sverdet. Og fin kryssreferanse, jeg har ennå ikke landet på en strategi jeg er komfortabel med ang ryddign etter ekser. Det er mulig det er selve bruddet i seg selv jeg ikke blir helt komfortabel med.

Mads: Den Ariès-boka fikk jeg lyst til å kikke på. Og få ting er jo så makabre som torturmuseer. Men bok av menneskehud? Hadde du ikke fått gåsehud hver gang du tok på den? I den boka Stiff skrev Mary Roach også noe om en lommebok av menneskehud noen hadde hatt, men jeg husker verken når eller hvor. Derfor ble det et litt meningsløst apropos, ser jeg nå.

Hjorthen sa...

Ja Strekker-smekker, det er den boka jeg tenker på. Straff i det norske samfunnet, redigert av Espen Schaaning. Flott bok, selv om den, i likhet med stort sett alle faktabøker i heimen til slutt ender opp halvlest i bokhylla.

Jeg tror dette med offentlig vs usynlig dødsstraff må stamme fra et av intervjuene som ble gjort i forbindelse med lanseringen, for når jeg skummer over den første delen av boka, Skafottets endelikt, av Erik Holien så er jo han langt mer nyansert enn som så. La meg forsøke å sammenfatte:

Norge var tidlig ute med å fjerne dødsstraffen, og det var muligens fordi vi egentlig ikke brukte dødsstraffen noe særlig, men når vi først gjorde det så gjorde vi det offentlig, og med øks. Altså var selve henrettelsen temmelig inhuman, og det forekom så sjelden at det var et sjokk for publikum hver gang. Det ble aldri opptøyer ala dem som Strekker redegjør for, som kunne ha tvunget henrettelsene ut av syne. Dermed ble det i Norge et enkelt spørsmål om for eller mot dødsstraff, og det endte til slutt opp med mot.

I de landene som henrettet ofte, Frankrike, Storbritannia, så ble sjokkeffekten ved henrettelsen mer eller mindre borte, i stedet ble det, som Strekker sier, en folkefest av det, med fyll og bråk, der bøddelen gjerne ble banket opp eller lynsjet hvis han gjorde en dårlig jobb, og ofte flere døde blant folket enn på skafottet.

Dermed ble henrettelsene fjernet fra offentligheten, og dette bidro til å forlenge praksisen.

Dessuten så har mer avanserte måter å henrette folk på enn øksa som vi brukte også bidratt til å forlenge praksisen. Giljotinen, den elektriske stol og giftsprøyta fikk henrettelsen til å fremstå som mer human.

Fort og gæli!

ogjegbare sa...

Takk og takk, dette er jo et fantastisk tema - og er ikke det med at giftsprøyta er mer human bare juks? At den første injeksjonen lammer, slik at vi ikke ser hvor smertefull den neste er?

Hjorthen sa...

Jo, det stemmer nok det. Høyesterett i USA stoppet vel alle henrettelser i en periode mens man undersøkte om giftsprøyta virkelig var human. Men man er vel i gang igjen nå, er man ikke?

ogjegbare sa...

Joda, man sprøyter vel for fullt? Men så rart at de stoppet og tenkte seg om, for så å kjøre på likevel. Kanskje mye mas med de som allerede var dømt til å bli henrettet med giftsprøyte? Kan jo ikke bare gi dem stolen sånn helt uten videre.

Hmm, de eneste kildene jeg på stående fot kan henvise til er Oz (som forøvrig er en fantastisk serie!) og Dead Man Walking.