Og måtte det bli like ille igjen?
Men jeg synes å huske at jeg også ble glad for en lakrisbåt og en tiøring da jeg var liten. Men nå kan jeg ha det så godt med boligrenta. Faktisk er det helt på sin plass, måtte jeg sitte og flikke på den ene skoen min til den smuldrer ned i dørmatta.
Jeg synes det er veldig rart når folk mener at andre har godt av å ha dårlig råd. Sånn som disse gamle damene. Hvorfor så skadefro?
Er det riktig ord? Er det barnebarnet som har kasta den lille lakrisbåten tilbake? Føkk deg bestemor, jeg vil ha en hel pose!! Minst!! Og den skal du kjøpe på kreditt! Jeg tror ikke det.
Hvis jeg blir gammel nok, sitter vel jeg også en dag og forteller om at vi bare hadde én tv-kanal da jeg var liten, og ville jeg se film måtte jeg få penger av pappa til å leie moviebox. Så kidsa kan bare ta og stappe et eller annet futuristisk film-on-demand-system et visst sted. Jeg sykla til kiosken og dro den helsikes kofferten med en slingrete vhs-film med meg hjem. Hadde ikke HD da, nei. Men jeg koste meg! Så fornøyd vettu, jada.
Visst var alt bedre før! Men legg merke til at med bedre, mener man egentlig verre, det var verre før, men man tok det bedre?
Og hvorfor skal andre ha godt av å ha det vanskelig? Er det karakter som skal bygges? Takknemlighet for smulene man får?
Oppleves det på en eller annen måte sårende, urettferdig, at unge i dag lever på en annen måte enn for seksti år siden? Skulle vi hatt en krig til, når vi først er i gang, hadde vi hatt godt av det?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
14 kommentarer:
Da jeg var liten hadde vi bare en tv-kanal og måtte se på Vibeke Sæther nesten hver dag. Jeg og mine to brødre hadde hver vår godteboks. Min var gul, Thorbjørn sin var grønn og Lars sin var brun. Mor og far fylte godteboksene våre hver lørdag klokken 1745 - like før barne-tv og vi sammenlignet alltid godteriet for å sjekke at ingen hadde blitt urettferdig behandlet :-) Jeg føler meg gammel nå...
Det var bedre før, fordi det var verre. Det er riktig.
Verre økonomi, men det betød bare at man satte mere pris på det man faktisk kunne kjøpe seg. I tillegg hadde man mere tid til hverandre fordi man ikke hadde mange ting som tok ens tid. Man var nærmere andre mennesker enn sin datamaskin eller PS3. Jeg har selv måttet spare penger til stereoanlegg, datamaskin, gitar, sykkel og bil. Det betyr at jeg kjenner verdien av pengene, fordi jeg VET hvor mange timer jeg måtte jobbe f.eks for gitaren. Jeg vet hvor mye det kostet meg i slit og prioritering. Dette lærer mange unge ikke i dag, fordi mor og far har for god økonomi og fordi de selv tjener lettjente penger i overbetalte jobber. Derfor har unge godt av finanskrisen.
Jeg er ung selv og synes mye er fryktelig dyrt idag. Men jeg må faktisk være enig i at enkelte har godt av å skru igjen forbruket sitt..Mange kjenner ikke verdien av penger og får bare ting rett opp i fanget uten å gjøre det spøtt for å få noe. Man har faktisk godt av å ha det litt trangt av og til, for da setter man mye mer pris på det man har! Jeg mener ikke at de som virkelig har dårlig råd har godt av det, men de som har "alt" og ser ut til å mene at penger omtrent er et tre man kan plukke hver dag, ser ut til å trenge dette.
Kristian: Ja, det var kjempeviktig det der med godteriet. Alt måtte være heeeelt likt mellom meg og broren min også, og hvis det var noe som ikke kunne deles, måtte heller foreldrene våre ta det.
Det aller, aller verste ville være om en av oss fikk en skumbanan mer enn den andre.
Anonym:
Det kan hende du har rett i at man setter mer pris på noe hvis man har jobbet for det, at det har kostet noe.
For meg betyr det at jeg i utgangspunktet har skaffet meg noe jeg virkelig ønsker meg, at siden jeg ikke kan kjøpe alt jeg vil ha (det kan vel heller ikke de aller fleste unge), har jeg prioritert og skaffet meg det jeg helst vil ha. Og dermed setter jeg pris på det, fordi jeg valgte å bruke pengene mine på det jeg aller helst ville ha.
Når det gjelder datamaskiner, kan man jo bruke nettet til å nærme seg andre mennesker også - slik vi snakker sammen nå?
Men er det ikke veldig generaliserende å si at mange unge får penger av foreldrene sine, eller at pengene de tjener er lettjente, og at de er overbetalte? Hvis det siste stemmer, ser jeg ikke noe problem i at disse pengene brukes i stedet for å stå på bok. Og da er det jo heller ikke snakk om forbrukslån, kredittkort etc?
Og mange unge som virkelig sliter nå, er jo de som bor alene. Ikke overbetalte kids med mor og far i ryggen?
Men bevares, noen kan sikkert roe kjøpefesten sin. Men jeg liker ikke at man ønsker andre vondt, at å være et godt menneske og ha dårlig råd skal gå hånd i hånd på en eller annen merkelig måte.
Bra blogg. leste artikkelen i VG og skulle til å skrive om det samme. Ikke noe vits i, du sa allerede det jeg tenkte. Godt skrevet.
Mvh Caroline :o)
Da jeg var liten var s/h-tv standarden, Erik Bye lørdagsunderholdningen sammen med Kruttrøyk, vi lekte med hjemmelagde leker, både ute og inne. Mamma var hjemme, pappa arbeidet. Skole 6 dager i uken, og en real lusing hvis du ikke gjorde som læreren sa.
Idag er jeg 47 år, bor i Thailand mesteparten av året, koser meg over den velstand jeg har og kunne ikke engang drømt meg tilbake til 'gode, gamle dager'.
Caroline: Takk, så hyggelig at du synes det! Og at du også tar deg tid til å skrive det. :)
anonym: Det høres ut som du har valgt deg et godt liv. Jeg hadde også valgt Thailand over Erik Bye.
Er absolutt enig med at kjøpefesten bør roe seg for alle nå.
Det gjelder de som er 19 og de som er 50.Like galne.
Det jeg er uenig med, er utsagnene som de eldre hyler ut, ungdommen og de unge voksne har det lett i dag, sier de, men de tenkte aldri på at de kronene de sparte på å flikke skoene sine er de kronene jeg trenger for i det hele å ha råd til et tak over hodet.
Så rett til hjertet til de eldre, alt var mye bedre før, sier du..... Ja vær glad for det du, for det er ikke så forbanna enkelt i dag.
Det er vel noe sannhet i dette ja,
Jeg er nå oppi 20 årene, var enebarn i en periode. Kan jeg si jeg hadde det noe bedre? Oppdragelse har vel også noe å si, om hvordan å lære de unge om verdier; da jeg var ungdom fikk jeg 50 kr i ukelønn; en pose donaldgodt var rundt 25 kr. Mange av mine venner fikk 100 kr eller mer, samt noen fikk også barnebidraget også (rike foreldre). Jeg kjøpte min moped av konfirmasjonspengene, arvet bil til 5000 kr, lån på bilen jeg har nå, og fullført bachelorgrad. Jeg har levd som en "fattig" ungdom, med bare 50 kr å rutte med til drivstoff og godteri og kino. Noen ganger, ja kanskje, fikk jeg dekt noen av avgiftene så foreldrene fikk fred hjemme. Jeg har ikke hatt gleden av å være en fattig student, siden jeg bodde hjemme, men jeg måtte betale leie fordi. Jeg har vært passiv med å bruke penger, og det er det mange unge som ikke er idag.
Idag, som da jeg var ung, ble jeg opplært; og fikk erfaring, om hva verdier er. Verdier kan være en viktig faktor, siden dagens ungdom som har penger, bruker det på ting de egentlig kunne klart seg foruten; Hva med disse ungdommene som kjøper seg dyre merkebukser til 1000 kr? Jeg kjøper kjeldent klær, og hvis jeg gjør det, er det som regel på tilbud; Dressmann til 200 kr stykke.. En bukse en er bukse, å bruke 800 kr mer er utenkelig.
Alt virker bedre før, selv om det kanskje var verre. Vi flommer over av luksus idag, luksus som folk tar for gitt. En TV for meg er en TV som fungere; Jeg overlever lenge med min 28" og trenger ikke å bruke 10 000 på en 42" flatskjerm.
Bortkjemte unger med dårlig oppdragelse, og en konstant propeganda om å bruke penger, og statuspresset (hvis alle venner har en bmw, må jeg også ha det etc etc....), er det jeg ville sett på som grunn til at unger kanskje havner i en pengekrise når de må stå på egne ben.
La de eldre styre landet, og innfør straff i skolesystemet og for dårlig oppdragelse, for nå vil vi fjerne Lazy Town fra TVen.
Vet ikke hva jeg skal mene om de gamle damene, jeg, men de er jo litt søte, da (hørte jeg hersketeknikk?). Det som imidlertid er forandret til det verre, er den kollektive… skal vi kalle det solidariteten? For er det dog ikke et fortryllende paradoks at fordums Fattig-Norge så seg råd til utvikling av den infrastrukturen vi i dag nyter av, til nybygging av skoler, for ikke å nevne svømmehaller og allehånde fellesgoder? Ikke å forglemme etableringen av et gratis helsetilbud, som – nå når staten er rikere enn noen gang – er belagt med egenandeler og krav til privat sykeforsikring?
Når hørte vi sist begrepet velferdsstaten anvendt i politiske debatter? Jeg tror det begynner å bli rundt 15 år siden. I dag er termen, også hos (eller kanskje først og fremst hos) Stoltenberg et al, erstattet med velferdssamfunnet, hvori opptatt forsikringsbransjen.
Så jo… Man kan, med litt velvilje, skjønne hva gamledamene snakker om.
Det er vel denne svarthvitt-framstillingen som gjør meg irritert, påstanden om alle unge er sånn og sånn. Punktum. Ingen liker vel å bli presset inn i en form de ikke synes passer.
Men med velvilje kan jo det aller meste forstås, så klart. Som at det livet mange unge lever, eller ønsker å leve, virker fremmed. Jeg skjønner godt at mange gamle kan føle seg fremmedgjorte.
Men jeg savner vel en slags velvilje tilbake, ikke fortellinger om den ene lakrisbåten, som gjør at det de har å si virker like fremmed for en som er ung i dag. Så settes generasjonene opp mot hverandre, slik VG vinklet saken sin.
En raushet? At vi ikke sitter og ønsker hverandre vondt? Settes opp mot hverandre, er vi ikke på lag?
Jeg vil ikke avskrive de gamle, påståa at jeg ikke har noe å lære - men jeg savner en slags omsorg. Ikke "til pass for deg" fra noen jeg føler ikke kjenner forutsetningene jeg lever mitt liv under.
Og jeg er enig med deg ang. velferdsstaten, Jarle. Kanskje politikerne ikke bruker ordet fordi det bare gir assosiasjoner til skatt og mer skatt, og det blir det ikke godt valg av? Det er en ny diskusjon. Jeg liker infrastruktur og sykehus, jeg.
Argh, jeg føler - akkurat som jeg gjorde da jeg skrev denne posten - at jeg ikke får helt grep om akkurat hva jeg reagerer på. I følge medisiner, etiker og filosof Jan Helge Solbakk, skal visst magefølelse være et argument godt nok i seg selv. Dere får være litt rause med meg også.
Var alt så mye bedre før? Det kan nok diskuteres. Men at generasjoner før skal ønske nåværende og kommende generasjoner de samme vanskeligheter som de hadde, ja det føles underlig. Vil vi ikke og jobber vi ikke hele tiden for at de som kommer etter oss skal slippe nettopp de problemer vi hadde?
Jeg husker mora til ei venninne av meg alltid brukte det mot oss. Vi visste ikke vi hva det ville si med krig og nød og arbeid... det ville vi hatt godt av å prøve det.
Jeg skjønte det ikke da og skjønner det ikke nå hvordan en kan ønske sine barn det verste en selv har opplevd?
Når det gjelder verdier i livet kan en vel kanskje diskutere det, det er kanskje ikke så mye å kjempe for lenger, ikke så mye å bygge opp?
Jeg er så gammel at jeg husker barnetimen på radio før vi fikk TV, det var stort ;-) men vil jeg unnvære PC'n i dag? NEI
Slike uttalelser som fra de eldre damene er bare med på å øke generasjonskløfter og underbygge myter om "de sure gamle"
Men når en ser ungdom som kommer ut å kjøre slik som i Luksusfellen kan en jo lure... Det er jo ikke ungdommene i seg selv som svikter, men oppdragelsen og opplæringen.
Jeg merker at jeg blir sinnsykt provosert av de gamle damene og alle andre som sier at "unge har det så lett i dag". Jeg aner ikke hvem disse bortskjemte unge som bruker alle de lettjente pengene sine på merkeklær og bmw er. De fleste jeg kjenner som er som meg, ca midt i 20-åra og nyutdannet, bruker de fleste pengene sine på dyre boliger i et beinhardt boligmarked og nedbetaling av studielån. Ja, jeg har råd til å gå ut hver helg og kjøpe meg en ny cd og et nytt klesplagg i ny og ne, men denne kjøpefesten alle snakker om må jeg si at jeg ikke har sett så mye til. Så til alle de som sier at "unge har godt av finanskrisen" vil jeg si "Takk for at du ønsker en skyhøy rente slik at jeg kan miste hjemmet mitt fordi jeg ikke har råd til å betale på lånet og slik få en lærepenge om det harde livet".
Oi, ble visst revet der. Ellers må jeg bare si at denne posten fikk meg til å smile nostalgisk ved tanken på moviebox og ti kroner til smågodt hver lørdag. :)
Ja, det er lett å la seg rive med, det var vel akkurat det som skjedde da jeg skrev denne posten.
Nå synes jeg egentlig litt synd på de damene, det var kanskje ikke sånn de så for seg at de skulle bli framstilt.
Jau jau. Kjenner at jeg har skrevet meg litt tom om det her. Men hyggelig med så mange kommentarer!
Legg inn en kommentar