søndag 21. september 2008

Kitsch, kult, kanskje

Det skåles i champagne, omsetningen går bra. Folk vil ha Marianne Aulies bilder på veggen. La dem shoppe, man kan ikke tenke på global finanskrise hele dagen.

Utstillingen fikk forresten terningkast én i VG, og til Dagbladet sier Aulie:
Terningkast én betyr jo at det er dritt, eller beyond dritt. Da kan du liksom ikke løfte en pensel, engang. Og det du har laget har du bare rablet ned. Det stemmer jo ikke. Jeg har lagt ned masse arbeid og slit i disse arbeidene.

Denne måten å vurdere på, falt jeg for. Kan du ikke synge, har du aldri tatt i en gitar? Da får plata di bare ett øye på terningen. Hvis du derimot KAN spille gitar, og faktisk har brukt ganske mye tid på å lære deg det, burde du i hvert fall få en treer. For innsatsen. For du kan jo spille gitar. Så får det være så med hvor stor kunst anmelderne synes det blir ut av det.

Men poenget mitt, hvor ble det av?

Jo, Aulie og disse bildene. Hvis bare tida får gått litt, kan de vel få en slags trendy kitsch-verdi? Plutselig bli kule? Sånn som Charles Roka? Det er han som har malt den sigøynerpiken i utallige versjoner.

Folk ville ha det, kunsteliten ville absolutt ikke.




Haugar Vestfold Kunstmuseum hadde en Roka-utstilling i 2003 (ikke i 2005 som det står i wikien hans), og i forordet i katalogen, eller hva det nå er, den lille blekka om kunstneren som de alltid har på utstillinger, skriver direktøren for Haugar, Jan Åke Petterson, at de er "den første kunstinstitusjon som vier Charles Rokas malerier oppmerksomhet. Ingen har noen gang sluppet dette drevne malertalentet innenfor sine vegger, med unntak av Galleri F15 i Moss, der han i 1983 figurerte som et eksempel på smakløs "fidus" til skrekk og advarsel for publikum."

Om kunstmuseumsdirektører kommer til omtale Aulie som et drevent malertalent om femti år, aner jeg ikke. Når man selger ett bilde for 260.000 kroner, driter man kanskje i det.

4 kommentarer:

zagabå sa...

Jeg synes at Rokas sigøynerpiker har mere ved seg enn Aulies klovner. Men det kan nok skje det du skriver: Om en generasjon eller to så er Aulie populær som en form for kitch-dronning.

Det JEG blir så inni hampen forstyrra av er alt våset som kommer ut av munnen hennes... For ikke å snakke om Aune Sands svadapreik. Sånn sett så har jo de to truffet blink med hverandre. Og dt er jo bra. For dem.

ogjegbare sa...

Mitt hjerte banker nok også mer for Roka, enn Aulie. Og jeg tror ikke det bare har med nostalgi og trend å gjøre.

Jeg er nok ikke akkurat på bølgelengde med verken Aulie eller Aune Sand, men samtidig synes jeg det er litt gøy også. Sirkus. At vi har sånne folk som går rundt og sier de rareste ting, drikker champagne, deklamerer og røde skinnbukser hos Skavlan.

Det er godt de finner hverandre, så kan vi andre bruke fjernkontrollen når det blir for mye.

Lise sa...

Ja, jeg tenkte nettopp det samme. Når man selger bilder for over en halv million, så er det vel ikke så nøye med kritikerne?

ogjegbare sa...

Ikke sant? Da hadde jeg vært flottesen med bollinger og gåselever og ledd godt.

Så kunne kritikerne sitte der med brødskiva si og ropt "men de er ikke bra!!" så mye de ville.