Noen ganger går jeg rundt og ser på gravsteinene. Tenker på de som ligger her, hvem de var. Familiegraver kan være fine, noen er triste. En av steinene forteller om en familie som mistet to barn før de var fem år gamle. Og tredjemann ble bare tjue.
Det er alle slags gravsteiner, noen er gamle, her ligger advokat ditten, men også billakkerer datten. Her ligger det noen med navn jeg ikke får lest, på språk jeg ikke forstår, med gravsteiner og pynt jeg ikke er vant til. Noen har bilder, noen har flagg.
Jeg la merke til en av de nye gravene i sommer, den skilte seg ut. Det var så mange blomster, store blomster, mange farger. De hadde løftet en av benkene helt inntil graven. Flere kvelder satt en hel gjeng der, de tente lys, spilte musikk. Jeg synes det så fint ut, å sørge sammen, være sammen. Ta plass, gjøre gravstedet litt til sitt eget.
Mest av alt liker jeg at det ofte tennes lys her. For en fin måte å si hei på. Hei, jeg husker deg.
For ikke lenge siden var jeg i Paris, og vi var innom Père Lachaise, kjendiskirkegården. Men på grunn av turismen, antar jeg, stenger den kl 18. Hva med de som skal besøke en av sine her?
Men for en som liker rot, kroker og kriker var det helt topp.
Jeg synes synd på Jim Morrisson, gjemt bak gjerdet, bevoktet. Og hva med de som er gjerdet inn sammen med ham? Får de aldri besøk, de heller?
3 kommentarer:
Jeg var også på Père Lachaise nettopp - halvannen uke siden! Utrolig stilig kirkegård. Så mange flotte graver, men så mye forfallent... Vi så - i tillegg til de du har lagt ut - også graven til Chopin.
Jeg kommer nok til å legge ut noen bilder fra kirkegården og katakombene på bloggen min etterhvert!
hm, skjedde noe galt med linken. antar det var fordi jeg ikke skreiv http:// foran :p
Prøver igjen...
Ja, ikke sant den er fin? Jeg har litt sansen for det forfalne, at det ikke bare er ordning och reda. Vil tilbake dit.
Og nå virket linken, fine bilder - jeg liker de groteske figurene på Notre Dame, gargoyles, vet ikke hva de heter på norsk.
Legg inn en kommentar