Hadde VG hatt kommentarfelt under sin sak om at halvparten av alle som deler seng med noen "lider av søvnforstyrrelser", kunne jeg bare ha skrevet dette under:
Har det ikke alltid vært snakk om at før i tida lå mennesker i en haug og sov sammen, gjerne hele familien eller stammen og så videre?
VG skriver at forsker Neil Stanley mener "vi historisk sett aldri har vært skapt for å dele seng med noen".
Jeg trodde at nok plass til flere senger (og oppvarming) var i overkant luksuriøst for folk flest i gamle dager.
Det kan virke som Stanley mener at det er ektefeller som ikke har noen lang tradisjon for å sove sammen. VG skriver:
Ifølge ham startet den moderne tradisjonen med felles ekteseng med den industrielle revolusjonen, da folk flyttet til overbefolkede byer og folk bodde svært trangt.
Før Victoria-tiden var det ikke uvanlig for ektepar å sove atskilt. I det gamle Romerrike var ektesengen bare en møteplass for seksuelle aktiviteter og ikke et sted man sov.
Men merkelig om alle klumpet seg sammen av frykt for skrømt og nisser, bare ikke ektefeller?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Kjedelig å sove hver for seg da. Hva skal de søte barna tro og. Nei - da vil jeg heller sove dårlig
Borgerklassen sov nok hver for seg, men det gjorde def. ikke grasrota. Kirkebøkene er fulle av babydødsfall..med merknaden "barnet ligget ihjel av foreldrene", fordi alle sov i samme seng.
Hver sitt rom med dør imellom ville vært supert for mange, men slik man bygget og bodde, og ennå gjør, så har de færreste hatt råd til en slik luksusløsning. Jfr Husbankens varierende betingelser opp gjennom årene :-)
Fattigfolk har alltid sovet sammen.
Hei Ingunn! Barna venner seg jo til alt mulig rart, så de hadde nok taklet det fint. Skal man først bekymre seg for hva folk vil tro, hadde jeg tenkt mer på de voksne. Men visst er det kjedelig hvis man liker den man deler seng med. Mindre puling blir det antakeligvis og?
Takk anonym og fr.martinsen, det var det jeg trodde. Og det har vel alltid vært mer grasrot enn borgerskap opp gjennom tida, altså sov folk flest sammen.
Man skal nok ikke undervurdere det å kunne sove helt i fred, og sannsynligvis oppnå bedre søvnkvalitet. Så må man selvsagt veie det mot det "sosiale" i å sove sammen. Jeg tror ikke et ekteskap eller forhold er på vei i dass bare fordi om man velger å sove i hver sin seng.
Hei Bernt. Jeg reagerte på påstanden om at folk først sov sammen da de flyttet inn i byene, den tror jeg ikke på. Om man sover bedre når man sover alene, er jo en annen sak. Jeg tror som deg at par kan ha det helt utmerket og likevel velge å sove hver for seg.
er jeg superrar som sover mye dårligere alene? Når kjæresten er bortreist sliter jeg skikkelig med å sovne og ser etterhvert ut som en zombie på dagtid. Som med så mange andre ting er også soving best sammen med noen man er glad i. :)
Hmm, kanskje det rett og slett har med vane å gjøre?
Når jeg er vant til å sove alene, sover jeg best alene, og er jeg vant til at kjæresten skal ligge ved siden av, er det best om han gjør det. Akkurat som jeg sover best hjemme hos meg selv.
Legg inn en kommentar