Jeg var i bryllup i helga. Det var veldig fint, og det var mange taler. Jeg la merke til at overraskende mange snakket mest om seg selv når de talte til brudeparet. Fint hvis man klarer å få det sånn 50/50 i hvert fall.
Ellers er mye gjort hvis man unngår å nevne utroskap som en sannsynlig del av livet som ektefolk (rådet var ikke si det!), og talen fra brudens far bør helst ikke inneholde poeng som gir assosiasjoner til incest (Hadde det ikke vært for at det er en umulig situasjon, hadde jeg gitt brudgommen konkurranse!).
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Yaikes! Hahaha! Annars brukar ju lågvattenmärket vara när en förälder bestämmer sig för att det bästa talet innehåller allt deras älskade barn gjort i absolut hela sitt liv. Två timmars sentimentalt gegg om första kräkset, första steget, första... Men jämfört med det där låter en sådan sak ganska uthärdlig.
Ja, det blir gjerne litt oppsummering av livet også. Men det synes jeg er desto pinligere i konfirmasjoner, når det greies ut om en fjortenårings meritter i femogtjue minutter.
Samtidig er det jo en viss underholdningsverdi når taler går galt og. Satt der med skrekkblandet fryd.
Godt observert og kommentert. Det å ta ordet spontant av sentimentale årsaker er heller ingen god ide.
Var i et bryllup en gang der en tante av bruden to ordet - startet med å si at "mine barn ba meg om å ikke gjøre dette", og så beviste hvorfor...
Ja, jeg tror spontantaler krever litt talent for å bli bra. Samtidig, hvor skal man være sentimental om ikke i et bryllup...
Apropos den taletrengte tanten: Selv om folk ikke nødvendigvis er så flinke er det helt greit, så lenge de ikke bruker veldig lang tid på å snakke om hvor dårlige talere de er...
Nå kjente jeg at jeg ble skikkelig flau. Det er bemerkelsesverdig mange som taler mest om seg selv. Vanskelig å holde fokus sikkert.
Det er bare haltende sanger med umulige nødrim som er verre. For da må vi være med å drite ut forfatteren alle mann.
*forsøker å lukke igjen munnen etter sjokklesingen*
Hva i alle dager..? Jeg forstår jeg har vært i ganske ålreite bryllupet, i hvert fall når det kommer til talene.
Synline, enig at sang ofte er kleint! Og så altfor mange vers! Man burde holde seg til radiohit-formatet. To vers, refreng, ett vers, refreng, refreng, ferdig. Ikke tolv vers, som det ofte blir. Med refreng hver gang. Evt kan man legge inn en bro også, det er klart.
Lothiane, det hører med at det var en femtenåring som kom rådet angående utroskap, og det var omtrent der brudens mor gikk opp og vennlig tok mikrofonen.
Legg inn en kommentar