Beesley overlevde også Titanic

Den siste overlevende fra Titanicforliset er død, men hva kunne Millvina Dean egentlig fortelle? Hun var bare to måneder gammel natt til 15. april 1912. Det blir historier gjenfortalt fra de andre overlevende i familien, kanskje forandrer historiene seg etter hvert, finner sin egen årsak-virkning.

Hva kunne passasjer Lawrence Beesley fortelle? Han var en ung britisk lærer som skulle til USA på ferie. Samme år som han overlevde forliset skrev han ned minnene sine fra det.

I det siste kapittelet, Some Impressions, skriver han om inntrykkene han sitter igjen med. Han har en følelse av at de hjemme som leste om forliset i avisa, var mer grepet av skrekk enn de som sto der på dekket og så havet nærme seg inch by inch. Det skjedde så sakte, så udramatisk i all sin dramatikk at denne stillheten også grep passasjerene, skriver han. Det var ikke noe egnet tidspunkt for å få sjokk, erkjennelsen om at dette ikke går så bra kom for sakte.

Og så var det så stille, stjerneklar himmel, rolig hav, øredøvende stille.

Klart det blusset opp til panikk til tider, for eksempel når de første nødrakettene ble avfyrt, men ellers beskriver Beesley en frykt som rullet som en bølge over dekk, rolig fram og tilbake, aldri for høyt. Han følte seg noen ganger som en tilskuer, at han trygt sto og så på noe som måtte være et skuespill, andres fikling med redningsvester, det kunne ikke være sant.

Det hører med til historien at Beesley kom seg ombord i en av livbåtene. Han vet ikke om det fortsatt var stille da den siste livbåten forlot Titanic. Kanskje hadde teorien hans om den noble, britiske rasens kollektive og naturlige verdighet fått en knekk.