Det er sju etasjer fra meg og balkongen min til gresset på nedsiden av blokka. Det tenker jeg ofte på når jeg er her ute.
Jeg ligger og kikker ut mellom sprinklene og lurer på hvordan det er best å lande hvis uhellet nå skulle være ute. På beina? På rumpa? Dør jeg uansett?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Du kan jo håpe på sterk vind, den dagen uhellet eventuelt skulle være ute. Da kunne du lande i den frodige trekronen og komme unna med noen skrubbsår, og kanskje en flis eller to i baken!
Ja, det er ett av alternativene. Nesten ta sats ut mot trærne, og så holder jeg meg fast i grein etter grein etter hvert som de knekker, det bremser i hvert fall farten bra. Mulig problem: Bli spiddet hvis det er noen tjukke avrevne og spisse greiner der.
Mhhmmm: det fins ingen grenser for mulige problemer hvis en leter etter dem!
For sikkerhets skyld bør du kanskje sette opp netting fra gulv til tak på den balkongen.
Eller ta et kurs på en engleskole? Hvis du ikke skulle lykkes i å lære å fly, der, ville du i det minste ha sikret deg at du treffer gamle kjente, om det nå skulle gå så galt at du knuses mot bakken.
Det er ikke sikkert du dør av det.
Jeg hørte intervju med en fallskjermhopper som raste ned og som fikk beina knust opp til hoftene, men fordi hodet og rygg ble spart overlevde hun.
Engleskole ja, man bør vel ikke anta at man kan fly sånn helt uten videre dersom det skulle gå galt.
Ja, jeg har også hørt om sånne sinnssyke overlevelseshistorier. Men jeg tror det er bra å ikke lande rett på rumpa, da ser jeg for meg at ryggraden bare fyker opp og inn i hjernen. Bøye bena litt og lande på siden, slik at leggen knuses, så låret og så hofta?
Legg inn en kommentar