dame i sete 22B på SK4127. Ikke hjelp meg med sudokuen.
Jeg vil ikke at du skal løse den for meg,
jeg vil ikke bli ferdig så fort som mulig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
skip to main |
skip to sidebar
blogger litt igjen
Meg meg meg
Sagt
Arkiv
- oktober 2011 (2)
- september 2011 (9)
- mai 2011 (1)
- mars 2011 (1)
- februar 2011 (3)
- januar 2011 (2)
- desember 2010 (1)
- oktober 2010 (1)
- august 2010 (1)
- mars 2010 (2)
- januar 2010 (1)
- desember 2009 (5)
- november 2009 (6)
- september 2009 (5)
- august 2009 (1)
- juli 2009 (7)
- juni 2009 (19)
- mai 2009 (24)
- april 2009 (23)
- mars 2009 (18)
- februar 2009 (19)
- januar 2009 (23)
- desember 2008 (31)
- november 2008 (29)
- oktober 2008 (40)
- september 2008 (38)
- august 2008 (8)
4 kommentarer:
Hva?
Det får være måte på hjelpsomhet....
Ikke sant? Nei til uoppfordret kryssord- og sudokuhjelp. Det gjelder både nær familie og vilt fremmede man sitter altfor trangt med.
Jeg blir helt stressa av å løse sudoku hvis noen ser over skuldra mi. Det forstyrrer tankerekkene mine.
Hjelpsomme folk, asså!
Nå kom jeg på en historie fra da min bror og en kompis skulle gå i fjellet en uke. Kompisen ville hele tiden gå litt lenger, slik at de "tok inn litt tid" som han sa. Ta inn litt tid? De skulle være der en uke, hverken mer eller mindre. Litt unødvendig å tilføye at de skilte lag etter et par-tre dager kanskje...
Han der kompisen kunne nok kommet på å hjelpe til med sudokuen er jeg redd.
Å føle seg observert synes jeg sjelden er behagelig. Og på flyturer er jo poenget å få tida til å gå, jeg vil at det jeg holder på med skal underholde meg så lenge som mulig.
Ta inn tid i fjellet? Det var da også en tanke. Hadde han noe spes han skulle bruke den tida han tjente inn på? Annet enn å sitte og vente på å dra hjem, sånn helt til slutt?
Legg inn en kommentar