For meg er det noe unorsk over sånne hus, de eneste referansene jeg har er amerikanske skrekkfilmer. Og Ed Gein. Mannen som ble brukt som inspirasjon for Norman Bates, Buffalo Bill, Leatherface.
I 1957 tok politiet seg inn i hjemmet til Gein, en avsidesliggende og forfallen gård i Plainsfield i Wisconsin. En jernvarehandel i nærområdet hadde blitt ranet, og eieren hadde forsvunnet.
Gein hadde hengt litt rundt der dagen før.
De trengte ikke lete lenge. Eieren hang opp-ned fra en av bjelkene i taket, hodet var borte. De fant også boller lagd av hodeskaller, lampeskjermer og søppelbøtter av hud, et belte av brystvorter, en skoeske full av vaginaer, en nesesamling, en lenestol av hud og en hel dress, også den av hud. Hodet til eieren av den jernvarehandelen dukket også opp etterhvert, det lå i en striesekk.
Gein hadde stort sett tatt seg til rette i ferske graver for å skaffe hud og kropper. Han hadde med seg en en semi-retarded venn som hjalp ham, men da vennen ble satt bort på et hjem, ble det for vanskelig med gravrøveri på egenhånd. Han begynte å ta livet av folk. Men han ble aldri dømt for drap, han ble erklært sinnssyk. Han var visst en veldig grei pasient.
I 1984 døde han av kreft, han ble begravd ved siden av moren sin.
Og det var jo moren som fikk skylden for at det gikk som det gikk med Ed Gein. Står det ikke alltid en fæl mor bak de fleste seriemordere? Eller er det bare sånn vi lager den forklarende fortellingen etterpå? Fanatisk religiøs, kald, dominerende. Ville ikke at barna skulle omgås folk, forklarte at alle kvinner var horer unntatt mor, så klart. Han forgudet henne, sier de.
2 kommentarer:
Bak enhver gal mann står en kaninkoker av en kvinne. Legg til en dæsj ødipuskompleks, sengeveting og liten tiss og vips så har du din egen seriemorder.
Tryll, tryll! Men jeg liker at det er en slags oppskrift. Da vil det si at gode mødre kan slippe å få seriemyrdende sønner? Det er lov å håpe.
Legg inn en kommentar