Jeg har så mye hai inni meg at jeg bare må begynne et sted,
det må ut.
Jeg har vært på haiforedrag med en sørafrikansk superhelt, han har dykket med haier av den ikke helt ufarlige sorten for å teste shark reppelents.
We had a 98% success rate. Don't ask me about the last 2%.
Og så ler han høyt.
Kvelden før foredraget blir vi presentert for hverandre. Jeg er hun ivrige som skal få være med og høre på, egentlig skal han snakke til nyutdanna dykkeinstruktører denne gangen.
So, I hear you like sharks, sier han. Yeah, sier jeg. Well, would you rather be attacked by a great white or a tiger shark? Jeg liker en mann som går rett på sak. Great white, svarer jeg. Vi smiler og nikker til hverandre. Aldri har smalltalk i en bar vært bedre.
Fordi:
En hvithai vil mest sannsynlig bite, oppdage at du ikke er mat, og spytte deg ut igjen. Forhåpentligvis har du bare noen alvorlig stygge sår, men låret er der, og du kan (teoretisk) komme deg ut av vannet og få hjelp. En tigerhai har en annen type tenner, den vil bite, og så riste, skjære og sage ut litt kjøtt før den gir seg. Ikke like lett å komme seg i land før man blør i hjel da. Dessuten spiser tigerhaien stort sett alt, så det kan hende at hele greia med å gi seg utgår. Kjøtt i havet blir det jo også. Og da kommer det gjerne mer hai.
Se på tennene, så skjønner du hva jeg mener.
Hvithai til venstre, tigerhai til høyre:
Jeg har fått med meg foredraget og en prisbelønt haidokumentar hjem. Ny haibok har jeg også. Det er mye å ta inn over seg.
Det blir mye hai framover.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Aldri har jeg vært mer redd for hai. Jeg liker det.
Det er deilig å være redd!
Men kanskje er det ikke så mye å være redd for stort lenger, siden haipopulasjonen har gått ned med 90% de siste femti årene, hvis jeg husker riktig.
Og hva gjør overfiskerne når de hører det? Shit, vi må forte oss og ta mer hai mens det fortsatt er!
Visste du dette om haier? Selv vil jeg helst ikke vaere hai, men jeg skjoenner fascinasjonen din - jeg innroemmer det...
Nei, det forsøket har jeg ikke hørt om, takk! Interessant at haiene lærer og holder seg unna siden. Lurer på hvorfor de ikke gjør som torsken og prøver igjen? Kan det være at torsken har noe midt i mellom dårlig og god hukommelse? Glemmer etter hvert og begynner igjen? Er det bra for fisk å fortsette og prøve, eller er det mer forholdsmessig å avfinne seg med realiteten og lete etter mat andre steder? Husker du hva slags hai det var?
En frustrerende ting med all hai-infoen jeg har fått i meg, er at jeg ikke er like redd for dem lenger. Derimot går jeg svanger med en liten save the sharks-aktivist i magen. Sukk.
Husker dessverre ikke mer :( Og husker ikke hvor jeg kom over det, men jeg vet jeg leste det paa norsk saa kanskje Aftenposten? Aner ikke.
Jeg liker t-skjortene hvor det staar med store bokstaver 'Save the whales' og saa under med smaa bokstaver 'for dinner'.
Men save the sharks kan kanskje ikke ha samme undertekst?
Jeg må ta meg en liten google-runde og se hva jeg finner.
Nei, underteksten blir nok ikke helt riktig på haiene. Eller jo, det er jo haifinnesuppe det går i. Som forøvrig er så smakløs, at den må tilsettes kraft fra kylling eller svin for i det hele tatt å smake noe. Men de bare fisker i vei, skjærer av finnene, kaster haien uti igjen. Så synker den ned, og dør.
Legg inn en kommentar