Jeg husker Larry Clark best som regissør av kontroversielle Kids fra 1995 og Bully fra 2001. Men før han ble regissør var han fotograf, og jeg synes bildene hans er enda mer ubehagelige enn filmene: Dette er ikke skuespillere.
I 1971 ble noen av bildene hans utgitt i boka "Tulsa", oppkalt etter hjembyen i Oklahoma. Ikke mye blomster og kos her.
Hans egen introduksjon foran i boka:
Også begynner vi da, i 1963:
Gutten på forsida av "Tulsa" døde i 1970, forresten:
1971, accidental gunshot wound, står det nederst der.
Kan et bilde av en gravid kvinne som setter et skudd være vakkert?
Jeg liker Se & Hør, jeg liker sosporr og kikkeren i meg liker også å følge denne elendigheten. Hvorfor? Fordi jeg er nysgjerrig? Fordi jeg må se igjen og igjen? Fordi jeg blir lei meg, fordi jeg vil vite hva de tenker, ser de ikke når det ikke er gøy lenger?
"A Devastating Portrait Of An American Tragedy" skrev Detroit Free Press i november 1971, da boka ble gitt ut. I utgaven jeg har fra 2000 står hele anmeldelsen på baksida av boka.
De smiler i 1963, skriver journalisten, de er unge, de ler, de leker, men blikket er ofte et annet sted, hva ser de etter? I 1968, it's all a blur, og 1971, råere, mer uflidd, en tyster får juling, gardinene er trukket for, en baby i en kiste.
Jeg er veldig opptatt av foto for tida. Lå og bladde i denne boka i natt, fikk ikke sove. Det hjalp ikke noe særlig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar