Pushwagner kom med entouraget sitt, de hadde kledd seg ut som ham. Var det artig? Jeg vet ikke. Men han var hvert fall i godt humør, hoppet rundt og tøyset, poserte, dro folk hit og dit og introduserte.
Mye kaving og folk ved bildene hans, jeg spilte rollen min bra, hang rundt og stirret, tok bilder.
Ofte, når jeg ser på bildene til Pushwagner, tenker jeg Hvor er Willy?. Er det en liten brillejesus med topplue og rød- og hvitstripete genser et sted? Jeg fant ham ikke.
Det ble litt vin, forresten. Lurer på hvordan de gjør det med skjenking og mindreårige? Napper de glasset vekk fra tenåringene? Ber om leg? Er det et problem? Jeg håper det, hvis ikke er det ikke mye fres i kidsa.
2 kommentarer:
Søte Push. Og fine bilder. Gleder meg til resten av bolkene :)
PS. Formiddagsvernissagene har ofte mange barn, men foreldrene pleier å være rett i nærheten med falkeblikk. Og kunstfjortiser alene på vernissage? Tror det er en ennå uoppdaget nisje for kidsa. Forresten har Streck behandlet det samme i et par tegnede poster, historien begynner her og her.
Så bra, det var ei jeg falt for der, Opdøl, tror jeg hun het. Skal blogge.
Jeg ante ikke at det var fri børst på vernissage da jeg var fjortis. Noen må si det til kidsa. Facebookaksjon?
Vi dro forresten til Brandstrup etter Stenersen, endelig fikk jeg sett Yoshiyuki der. På tide! Og i overetasjen tror jeg at jeg likte den figuren som smelter ned i stolen aller best. Fikk veldig duplofølelse av figurene.
Og takk for lenken til Streck! Liker streken hans :)
Legg inn en kommentar