Tiden går saktere ute i verdensrommet. Enn her på jorda. Eller, definer sakte, sier forskerne. Tiden er annerledes. Det gjør vondt i hjernen. Man snakker om tvillingparadokset: Ta to ti år gamle tvillinger, send den ene ut i outer space, la den komme tilbake når det har gått ti år på romskipet. Og det har for eksempel gått 20 år på jorda!!! Litt mer utropstegn: !!!!!!
Sånn.
Og dette blir jeg ikke ferdig med. For hva hvis folk bare reiser rundt i verdensrommet, hit og dit, kommer tilbake, og det blir bare tøys og tull.
Noe er bra.
Noe er bra.
Når en 34 år gammel lærer forelsker seg i den 13 år gamle eleven sin, kan hun bare reise litt ut i verdensrommet og komme tilbake tre år senere - og vips så er guttungen 22. Det er jo litt av en kjærlighetserklæring. Å dra ut i verdensrommet for noen. Nå spørs det om 13-åringen er så veldig hypp nesten ti år senere, men et knust lærerhjerte er nok bedre enn statutory rape og fengsel.
Men så var det alt dette andre da. Hvordan i alle dager skal det gå når folk kommer dumpende hjem med alle mulige tidsepoker i bagasjen? Vil den nye integreringsdebatten ikke lenger handle om HVOR folk er fra, men NÅR? Tenk, der kommer de med teite hårsveiser og den utdaterte kunnskapen sin, og trygd skarrem ha! Skal vi betale for det og nå? Kommer folk som reiste ut for femti år siden til å klumpe seg sammen i ghettoer? Til sammenligning, tenk om vi plutselig hadde fått en busslast med folk fra 80-tallet kasta i fanget? En gjeng pre-taco, pre-internett, pre-mobil. Som står og lager kø på Super'n med sjekkheftet sitt, og aldri skjønner noen ting.
Og hva hvis man reiser på ferie i verdensrommet? Kan man ha full kontroll på tida, så man vet hvor mange feriedager man skal ta ut? Må vi bruke en tidskalkulator? Hva med det tidssonekartet i almanakken - vil vi ha et sånt over verdensrommet, med en liten algebrabrøk ved siden av?
Husker jeg riktig, står tiden stille i svarte hull. Jeg tenker lyd av cd som står og hakker, mens kroppen blir trøkt sammen til et støvkorn. Finnes det et helvete, må det være der.
10 kommentarer:
Du må sone fire år i fengsel. Kan jeg ta dem i verdensrommet? Du har husarrest. Men mamma? Det er fest, kan jeg ikke ta et en time i vr hvertfall?
Kanskje det kan være fint å bruke fengsel i verdensrommet i draps- og voldtektssaker? Så slipper de pårørende å møte drapsmannen (joda, generalisere, stigmatisere, men det er jo nesten alltid en mann) når han kommer ut, bare det har gått lang nok tid på jorda.
Jeg har også tenkt litt på dette med tidsmaskin. Kanskje man endelig får ut fingern og lager en, så man kan sende folk tilbake til tida de kommer fra. Der de passer inn. Der de kan være sammen med sånne som seg.
Jeg skjønner ikke at jeg tidligere har vært så uinteressert i tidsmaskiner når det er så mange fordeler ved dem.
Tilbake til 50-tallet med seg.
Hvis ektepar går til familieterapeut kan de forresten reise tilbake til en tidligere periode i forholde og friske opp?
Dette med tvillinparadokset er det jo laget mye fin science fiction ut av. Voices of a Distant Star f.eks, som er en nydelig animert film på en halvtimes tid, der Mikako og Noboru er kjærester på ungdomsskolen, men når jorden blir angrepet av noen skumle marsboere går Mikako i krigen mens Noboru blir hjemme.
Og så kommuniserer de gjennom tid og rom via mail og sms. Og hvis det høres døll ut så er det bare fordi jeg er dårlig til å forklare. Veldig fin liten film er det!
fr.martinsen: Ja!
Beklager at jeg var utro, kjære. Skal vi reise tilbake til før seminaret? Jeg lover å ikke gjøre samme feil igjen.
Hjorthen: Takk for tipset! Mulig jeg er mer interessert i dette enn gjennomsnittet, men du har solgt inn filmen til meg.
Dette er ingenting. folk bør ha langt bredere oppfatning av virkeligheten enn bare et bredere tidsperspektiv.
Amos Keppler: Mener du bredere oppfatning av hva som er virkelig? Som i at vi alle lever i vår egen selvdefinerte virkelighet?
Nei, jeg mener at virkeligheten er langt mer omfattende enn hva folk flest i dag tror og/eller hevder at den er.
Hei! Morsom post, men jeg oppdaget den først nå! Tenk om verden er mangedimensjonell, og vi bare ikke har merket det fordi vi er tredimensjonelle. Det kunne forklart en hel del.
Amos Keppler: Ah, jeg skjønner. Og jeg tror jeg er enig. Blir fortsatt litt sjøsyk av å tenke på alt dette.
Kamikaze: Takk! Og mangedimensjonalitet, ja. Gud bedre. Ville det forklare mye? Eller bare enda flere spørsmål?
Legg inn en kommentar