Og jeg bare

Pendle 2

2011-10-06T15:09:00.011+02:00

Jeg er i ferd med å rekke et tog jeg ikke trodde jeg kom til å rekke, så jeg løper.

Vanligvis løper jeg ikke til toget hvis jeg ikke er helt sikker på at jeg kommer til å rekke det. Det er noe med å stå andpusten og irritert igjen på perrongen mens toget går, det føles litt som å falle på gata og så reise seg opp igjen kjempefort og late som ingenting har skjedd. Jeg får det ikke til. Løpe etter toget, det irriterte oppsynet jeg kommer til å ha når toget går likevel, lysten til å rope Faen! og så stå der uvirksom og stille blant fremmede og ta på seg den nøytrale, likegyldige maska. Overgangen fra å ha dritdårlig tid til altfor mye av den, og det i løpet av ett sekund, i løpet av 30 centimeter.

Nei.

Men nå har jeg ett minutt til overs, ett minutt er nok, og jeg løper ned rullebåndet som ruller altfor sakte mot perrongen. En gjeng ca femten år gamle gutter står i veien, men et par av dem ser meg komme og gir beskjed til de andre, i det jeg tramper forbi har de lagd en passasje som er mer enn stor nok. Jeg rekker toget.

Det gjør guttene også, med femtenåringens kulhet kommer de på toget rett før dørene lukkes. De setter seg ned sammen med noen jevnaldrende jenter, og nå snakker de høyt og mye, og jentene ler, slik jenter skal.

Etter ti minutter med gutteprat og jentelatter sier plutselig én av dem: Vi drar opp til den veien der hu jenta ble voldtatt. Jentene ler ikke, de ser usikre ut. En annen av gutta tar jobben med å være høflig mot kameraten som vil på voldtektsafari, og samtidig lage god stemning igjen. Han sier Haha, tulling, hvor da, vi gidder ikke det.

Det skal bare et par replikker til om noe annet, så ler jentene igjen.

Tenner ass

2011-10-01T21:25:00.004+02:00

Hvorfor kan ikke alle melketennene komme samtidig? Hvorfor driver naturen og drøyer og drar det ut og tværer og somler. I don't get it.

Han sover helt fint om natta, sier folk om barnet sitt. Hvis han ikke er syk eller får tenner, og jeg bare WTF de får jo tenner hele forbanna tida. Er det ikke oppe til høyre, er det nede til venstre og midtimellom og litt til siden ligger det jammen noe og murrer der og.

Naturen skal liksom være så praktisk anlagt, men jeg er nå ikke så sikker på det. Hvorfor kunne ikke alle tennene komme samtidig? Jeg bare spør. Så kunne én uke i ettåringens liv forsvunnet i en slags dentinox- og paracetrus, men så var det over og Hallo kjøtt og gummibjørner og alt annet som må tygges.

Avl, seleksjon, bioteknologi, genmodifisering, samma for meg, bare noen tar grep.

Dinosaurer bak murene

2011-09-25T19:07:00.007+02:00

Utenfor Santiago de Cuba ligger Parque Prehistoria, en stor friluftspark som liksom er Cubas Jurassic Park. Jeg tør påstå at parken i filmen har litt mer futt og fres.

Da vi var der, en overskyet septemberdag, var vi nesten alene.

Det er noen år siden jeg tasset rundt og så på mammuter og dinosaurer, men jeg tenker ofte på parken. Skulpturene ble nemlig lagd av folk i fengsel, og jeg tok akkurat det med meg hjem til Norge: Jeg ser for meg Per, Veronica og Kristin kna fram en sabeltanntiger. Odd Nerdrum i fengsel, hva kan han få til med litt maling og en tyrannosaurus rex.

Flere bilder her.

Musikk til beina

2011-09-22T13:31:00.005+02:00

Jeg pleide å jogge til M83, midtveis i det forrige albumet kommer Coleurs, da satte jeg opp farta, hvis jeg var heldig løsna noe i beina og jeg ble en joggerobot, høy på endorfiner og adrenalin og muskler og sener og svette. Eller ikke. Noen ganger var det bare vondt, og jeg orket ikke.

Nå kommer de med nytt album. Jeg får lyst til å løpe igjen.

I Came Late

2011-09-20T23:30:00.000+02:00

OK, først når folk lenker til den siste Emil Trier/Torgny-videoen på Facebook, får jeg med meg disse fantastiske kortfilmene, eller hva man skal kalle dem.

Rånefylla, vestkantrussefylla, finnmarksfylla. Regissør Emil Trier fortjener ros og skryt, og det har han heldigvis fått.

Det er ikke ofte jeg setter meg ned og ser på musikkvideoer,
nå gjør jeg det.

Moonwalkende samer vs. den sedvanlige rumperistinga: 1 - 0.

Smuglesning har snakket med Torgny og Emil Trier.

jeg vet hvem du er

2011-09-20T22:12:00.006+02:00

Er det dårlig gjort å legge ut et dikt her, linjeskiftene kan jo bli helt føkka. Ulovlig er det helt sikkert.

Audun Mortensen, tilgi meg,
det er så sjelden jeg leser en diktsamling og ler høyt:

jeg vet at noen i porsgrunn leser bloggen min

ikke lat som du ikke vet hva jeg snakker om
jeg vet at noen i porsgrunn leser bloggen min
jeg har google analytics
du er den eneste jeg kjenner i porsgrunn
for fem dager siden var du på bloggen min i nitten minutter
jeg tror du er forelska
ikke kveruler

Hva er det med Robyn?

2011-09-15T23:06:00.005+02:00

spurte en venninne. Hun er tjue år eldre enn meg, kanskje er det en generasjonsgreie.

Men mannen min spør også. Kanskje er det en kjønnsgreie.

Spol tilbake, late 90's: Jeg var ikke misantrop tenåring som hørte på The Smiths og Velvet Underground og så videre. Jeg var en happy go lucky-fjortis som lot hva det enn var dj-en på Checkpoint Charlie satte på lede beina, jeg dansa til Haddaway, Leila K, 2 Unlimited, samma for meg bare det ble rotings og Hooch.

Robyn er kul. Robyn har formløs herrefrakk når de andre damene har trange sex-klær. Robyn har sånn bleika, kort hår jeg skulle ønske jeg kledde. Men aller viktigst: Robyn var en av oss. Robyn var også 16 år på fest på grendehuset, Robyn sang Do you really want me am I really special og vi hadde blanda Absolute vodka med appelsinjuice, og det var fortsatt tre timer til mora til Camilla kom og henta oss.

Robyn var der, sammen med oss.
Og hun er her fortsatt, bare kulere.
Kanskje vi er kulere også.

Det er høst

2011-09-15T22:53:00.001+02:00

Gray and Gold
John Roger Cox, 1942

Den ytterste nød

2011-09-14T16:54:00.005+02:00

Jeg leser Per Olov Enquists memoarer Et annet liv, og hva skal man si, jeg får lyst til å slå over på facebookisk og si: <3 Enquist <3.

Gamle PO Enquist om den ca fem år lille Per-Ola han en gang var:

"Siden moren iblant leser høyt fra oppbyggelsesskriftene, der det er tett med store ord, har han tidlig lært disse ord om ytterste nød og utsatthet og stor fare. De setter liksom farge. Han er litt småfornøyd hvis han kan merke en antydning til ytterste nød."

Sirkus

2011-09-13T22:16:00.003+02:00

I slutten av måneden kommer Cirkus Cirkör til Bærum igjen.

Jeg så dem forrige gang de var her, det var fint.

Pendle

2011-09-13T21:36:00.003+02:00

To menn på Oslo S i ettermiddag:

- Har det vært valg? Er valget ferdig?
- Jaaa (blir avbrutt)
- Hvem vant, Arbeidspartiet? Er valget ferdig?
- Ja, det var derfor skolen var stengt i går.
- Men jeg måtte jo jobbe! Men hvem skal bestemme?
- Høyre
- Nææææææææh!

Sopp

2011-05-12T13:49:00.000+02:00

Vi har tatt opp høstens selvplukka sopp fra fryseren og spiser den, det var faen meg på tide. Jeg er så dårlig på å spise mat fra fryseren, jeg glemmer at den er der, og så går tida. Er denne kyllingen for gammel nå? tenker jeg etter et halvt år, så går det et halvt år til, og så er jeg ganske sikker på at den er for gammel og kaster den.

Men den selvplukka soppen. Som jeg alltid spiser med lett dødsangst, tenk om en av de sinnssykt farlige har lurt seg inn blant de snille, nå blir det død og dialyse resten av livet.

Og så begynte jeg å tenke på at gale folk kan ta med seg livsfarlig sopp i butikken og blande den med den trygge kjøpesoppen.
Det irriterer meg at sopp kan være så farlig.
I verdens rikeste land i 2011.

Nye hobbyer

2011-03-13T20:00:00.008+01:00

Jeg har som tidligere nevnt lært meg å hekle, det var overraskende enkelt, bare å kjøpe heklenål og garn i butikken, blogger og youtube tok seg av opplæringen. Nå googler jeg rundt etter oppskrifter, bestiller garn på nettet og hekler i vei. Jeg er ganske flink, i blant får jeg lyst til å legge ut bilder og skryte. Jeg vil også håndarbeidsblogge. Men jeg gidder ikke likevel.

Men jeg var uforberedt på hvor tilfredsstillende jeg synes det er å lage noe, å kunne vise det fram. Og det er deilig å la hendene jobbe av seg selv, mens tankene er et annet sted. Eller å være fullstendig konsentrert om en ny oppskrift, en ny teknikk, firdobbelstavgruppe, jaha?

Når jeg får vondt i håndleddet, venter på garn eller bare er lei, ser jeg på brukte eller nye, dyre vesker på eBay. Det hender jeg legger inn bud, sover på det og angrer. Det er heldigvis ikke så farlig, jeg vinner aldri uansett. Når jeg er tom for ideer om hva slags vesker jeg skal kikke etter, går jeg inn på The Purse Forum og tråder som Authenticate this MULBERRY og ser på veskene folk vurderer å kjøpe. Noen ganger har noen allerede kjøpt en fake veske for altfor mange penger. Hvis jeg synes veska er stygg, godter jeg meg litt. Haha, ville du ha den?? Kos deg med pvc-filla di, høhø.

Jeg stalker damene som diskuterer på The Purse Forum, de har så mange vesker, hvor får de pengene fra. Jeg tror de jobber på kontor, og har menn som tjener godt, menn med aksjer som tålte finanskrisa. Kontorjobben forsvarer veskebudsjettet, det handler tross alt om å framstå professional.

En egen plass i helvete

2011-02-26T14:43:00.002+01:00

Jeg vil samle på egne plasser i helvete. Det er en egen plass for voksne som misbruker barn. For spinninginstruktører. For de som lager en dårlig cover av en låt noen liker skikkelig godt, dermed er Ingrid Olava i trøbbel etter Her kommer vinteren. Og ikke minst for kvinner som ikke hjelper hverandre. Der de skal være blir det folksomt, jeg gruer meg allerede.

Hvilke flere reserverte plasser er det i helvete? Hjelp meg med å lage liste. Nå sitter jeg og googler.

Jeg må jobbe med gausskurven

2011-02-20T21:37:00.005+01:00

Jeg rekker så vidt å lære meg å hekle av å se videoer på YouTube, styrtprodusere bursdags- og barselgaver, og så leser jeg at hekling og strikking er supertrendy. Det var da som svarte. Jeg burde ha skjønt at det var noe der, jeg fant ingen hekle-/strikkebøker i årets Mammutsalg.

Og: Da navnestatistikken ble lagt ut i januar, viste det seg at navnet vi hadde valgt til arvingen er på vei opp og fram. Og jeg som samvittighetsfullt sjekket SSB sine navnetabeller i timevis, jeg trodde vi var trygge.

Folk må slutte å bevege seg i flokk med meg.
Det blir så slitsomt å være unik.

Kan jeg jobbe meg rundt dette på noe vis?
Dette er så annerledes at det virker helt vanlig!!

Etter fødsel

2011-02-03T21:18:00.005+01:00

Dette minner meg om noen uker/måneder etter å ha pult for første gang: Følelsen av at kroppen har vært med på noe helt ekstraordinært går over.
Det synker inn: "Alle" gjør det, eller har gjort det.
Til og med mora mi.

Andres fødselshistorier kan begynne å bli like kjedelige som de en gang var. Jeg har riktignok fått flere referanser, nå vet jeg at det gikk fort hvis fødselen tok sju timer. Før var jeg helt blank, er ikke sju timer ganske lenge da? Igjen har det blitt et spørsmål om fortellerteknikk, som med de fleste historier.

Det kjennes ikke lenger ut som livmora skal dette ut hvis jeg presser på do. Livet, og kroppen, går videre.

Lufte bikkja

2011-01-10T19:25:00.006+01:00

Her har noen tenkt nytt om hundegård, takterrasser trenger jo ikke bare være for folk.

Ond

2011-01-08T18:59:00.003+01:00

Jeg blogger kanskje mindre, men jeg er så jævlig tilstede på Facebook, jeg plager vennene mine med statusoppdateringer om BARNET, hva gjør BARNET nå, hvor mye veier han, sov han godt i natt, sov jeg godt i natt, jeg oppdaterer og oppdaterer, jeg har trådløst nett og alskens plattformer, jeg er alltid på nett og klar.

Jeg skriver Lillegull tok nettopp på tærne sine for første gang!, og så ler jeg høyt og ondt og tenker på alle som synes det er så kjedelig at de blir sinna, fy faen hører jeg mer om den ungen nå sier de, og jeg bare MOHAHAHAHA!

Hvorfor bare babysvømming

2010-12-02T19:17:00.003+01:00

Hvorfor bare denne refleksen man vil utnytte, hvorfor ikke mer. Griperefleksen og Mororefleksen, det må kunne brukes til noe.

Hvorfor kan ikke jeg ta med ungen på babyhekling, hvis han bare lærte seg dette nå kunne han lage flotte tepper. Tenk hvis foreldrene mine hadde tatt meg med på babyhekling, da satt jeg ikke her nå og ødela garn til flere hundre kroner.

Eller babysykling, svisj, så slipper man knall og fall senere. Å lære seg å sykle var minst like strevsomt som å lære seg svømming for min del. Nei, få det unna.

La oss mammablogge

2010-10-31T15:52:00.001+01:00

Jeg har født, og jeg ler av ekstremsport og birkebeinere, Jarle Trå kan ta seg en åpningsfase og en fødsel.

På nettet kan det ligge søkbare lister over hvor lang tid det tok, hvor fort det gikk fra tre til åtte cm åpning, hvor lenge de klarte seg uten smertestillende, riestimulerende drypp, hvor mye revna de, næringslivlederne kan søke hverandre opp, nikke anerkjennende til hverandre mellom møterom. De som virkelig satser kan skaffe seg en PJ, en personlig jordmor, de kan bygge seg opp mot den optimale fødselen, perfeksjonere knipeøvelsene.

Ting å lære

2010-08-20T22:18:00.002+02:00

når man flytter på landet:

Se på bilene som kjører forbi. Det er ofte kjentfolk og da skal det hilses. For min del er det vel egentlig mest fremmede, da skuler vi på hverandre i stedet.

Moderasjon

2010-03-15T15:14:00.003+01:00

Jeg har satt på kommentarmoderering på innlegg som er eldre enn to uker. Jeg har havnet inni en eller annen spam-motor, og har blitt lei av å slette tvilsomme penis- og casinolenker.

Opp i rompa

2010-03-12T15:55:00.003+01:00

Det var mye hjelp å hente i kommentarfeltet da jeg lurte på hvordan det var å bruke femidom. Nå snakker vi om buttpluggen på jobb. Jeg blir usikker på skrivemåten. Butt plug, buttplug, buttpluggen, flere buttplugger. Ordboka hjelper meg ikke, og på internett kommer det opp mangt og mye uansett.

MEN det vi diskuterer er: Når skal den inn? Litt inn i rompa under sex, og så ut igjen? Leke litt med den i rompa først, så ut, og så pule? Ta den med ut av sexen og gå rundt med den under buksa på butikken?

Tikronersmarked

2010-01-05T17:04:00.003+01:00

Til forbrukeren:
Da jeg var kassadame pleide sjefene å sette opp prisen på Idun ketchup fra 8,90 til 10 kroner når det var tikronersmarked.
Vi solgte så mye mer av den da.

Gaupa! Den er jo også farlig!

2009-12-14T16:21:00.002+01:00

Det hadde jeg helt glemt å tenke på, jeg har tenkt at det er ulven som er skummel. Og elgen når den har kalv.

Men gaupa er her også.

Kan gaupa spise sau og barn på vei til skolen?
Betyr det at ulven kan få litt fri - både fra å ta sau og være rovdyrenes sorte får i skogen?

Tenk om

2009-12-11T11:31:00.003+01:00

det var Hillary Clinton som fikk fredsprisen,
og så var det Bill som satt hjemme hos Ingrid Schulerud
og hørte på sølvguttene og sa Oh my God.

Tips for omtale og blest

2009-12-07T16:18:00.004+01:00

Case: Avisa må skrive om skihytta til turlaget vårt, den er så fin.

Løsning: Du kan invitere Obama og så kan avisa skrive "Inviterer Obama på kaffe i skihytta" og følge opp dagen etter med "Obama vraker skihytta".

NB, akkurat denne oppskriften går ut på dato om et par dager.

Drikkehjelper

2009-12-03T15:46:00.005+01:00

Jeg skulle ønske det fantes et slags apparat som kunne hjelpe deg og meg og naboen og kollegaen og familien med å kontrollere alkoholinntaket. Kontrollere er ikke helt riktig. Optimalisere.

Jeg ser for meg en slags løsning som minner om en pulsklokke, og som viser hvor beruset du er akkurat nå, og hvor beruset du blir hvis du tar en øl til. I tillegg skulle den hatt en slags skjerm som viser når du kommer til å føle deg helt fin igjen. Da hadde ikke hverdagspils vært noe problem. Jeg kunne bare velge meg så og så mange øl og være helt sikker på at jeg kom til å være fin som ny dagen etter.

Den kunne ha hjulpet meg med å være perfekt beruset gjennom en hel kveld, ikke stivne, men heller ikke opp til makspuls, for å beholde pulsklokkemetaforen.

Den kunne vist en varselklokke når du tar fernet nummer tre ved siden av ølen, hold an, hold an! Kroppen kjenner som regel litt for sent at nok er nok, men dersom jeg så det på drikkeklokka, klar beskjed, det kunne jeg forholdt meg til, tror jeg.

Jeg har veid meg

2009-12-02T15:46:00.002+01:00

og tar konsekvensene av det.
Konsekvenser, det er sjelden bra.
Du ser det på ordet.

Foreløpig har trim og sunn mat en viss nyhetens interesse. Dessuten har jeg gått ned 1,5 kilo på to dager. Sånn går det når magsekken går fra å være stappfull til sånn passe, men jeg får likevel lyst til å tenke stort: Huhei, nå forsvinner vel tjue kilo før jul!

Machinarium

2009-11-30T22:14:00.004+01:00

Jeg er litt forelsket i dette spillet. Strengt tatt er jeg vel forelsket i demoen til dette spillet, jeg har ikke lastet ned hele greia ennå. Det koster bare tjue dollar. Billig.

Dagbladet er også forelska: Joda, det er mulig å elske en robot.

Om Pentti Saarikoski og bæsj

2009-11-18T09:24:00.003+01:00

En venninne av meg sov dårlig det første halvåret hun og kjæresten var sammen. Hun var så redd for å prompe i søvne. Bæsjing måtte gjøres i helt tomt hus. Sover hun bedre nå? Jeg håper det, de er gift.

Jeg leser Pentti Saarikoskis Brev til min kone. Han tasser rundt i Dublin og drikker og venter på at kona skal komme etter, og mens han venter skriver han til henne, hele boka er et langt brev eller flere, jeg er ikke sikker. Stream of consciousness, er det ikke det litteraturviterne snakker om.

Saarikoski var alkoholiker, og det handler mye om børst. Og mat og kropp, spy før frokost, ståkuker som kommer og går, han tenker på kona, og ikke på den sentimentale, klissete måten.

Jeg burde ikke tenke på muslingfitta di. Jeg blir bunnløst lei meg. Den har bestandig vært så snill mot meg. Spis opp kuken min. Den er bare til bryderi. Spis den opp og drit den vekk, den har jo uansett samme størrelsen som du pleier å ha på dritten din, jeg så det en gang du kommanderte meg til å se for å gjøre meg misunnelig, jeg som ikke får til annet enn klatter på størrelse med erter.

Jeg liker når folk erkjenner at bæsj fins, at det ikke skal være unevnelig. Ikke på jackass-måten, der vi skal brekke oss og bli kvalme, jeg vil ha mer hverdagsbæsj. Flere koner som kommanderer mannen inn på do for å komme og se, men i en bisetning, for det er ikke så jævla viktig, som Saarikoski ville sagt.

Saarikoski var gift med Mia Berner de siste åtte årene han levde. (Det er ikke henne han skriver til fra Dublin, det er kone nummer tre. Berner er kone nummer fire). I boka hennes om menn og puling dukker han opp i et favntak på et tog. Jeg er generelt skeptisk til bøker fra Kagge forlag, i følge VG med god grunn i dette tilfellet. Men jeg kunne godt tenke meg å få Saarikoski beskrevet med andres ord, se ham gjennom en kones øyne.

Seriøst..?

2009-11-13T16:00:00.002+01:00

«Statsministeren strøk fingrene gjennom håret.
– Det er ikke bra at såpass mange vet om dette, sa han alvorlig, – men det er altså snakk om stødige og lojale folk?
– Absolutt. Og det er ingen risiko for ytterligere lekkasje, for å si det slik.
– Hvorfor informerer du meg? Du kunne latt det være.
– Jeg ville aldri finne på å mørklegge dette uten at du var innforstått med det.
Statsministeren reiste seg.
– Jeg trenger en liten tenkepause, Joachim. Dessuten er jeg nødt til å snakke med fiskeri- og kystministeren. Han er tross alt ansvarlig for oljeberedskapen – og han er, som du vet, en partifelle.
– Du snakker med dem du må snakke med. Men så få som overhodet mulig. Og det er én person du ikke må involvere.
– Selvsagt tar jeg ikke dette opp med energiministeren. Statsministeren gikk mot døra . Møtet var over.»

Dette er altså teksten på baksida av boka til Åslaug Haga, teksten som skal gi meg lyst til å kjøpe og lese boka. Djeeses.

Har den blitt anmeldt ennå? Venter spent!

Migrasjon og telefon

2009-11-13T07:52:00.001+01:00

Jeg liker å følge med på hva det koster å ringe til forskjellige land. Ikke bare fordi jeg vil ringe så billig som mulig selv de gangene jeg har trengt å rope noe ut til utlandet. Disse prisene, som ikke har noe med geografi å gjøre.

Det er en slags oversikt over kulturell nærhet, hvem som er venner. Hvilke land "ting er på stell" i, sett med norske øyne.

Hvis du har fasttelefon fra Telenor kan du ringe til Den dominikanske republikk fra en fasttelefon i Norge for 5 kroner og 44 øre i minuttet. Til Cuba, rett borti høgget, blir det 15 kroner og 75 øre.

Hvis snekkeren din skal ringe kona på fasttelefonen i Polen, koster det 2 kroner og 18 øre. Ringer du datteren din som er utvekslingsstudent i USA på mobilen, koster det bare 63 øre.

Sniff

2009-11-12T15:58:00.002+01:00

Det slår meg ofte hvor sterkt lukt trigger minner. Når ny bark kommer rundt de små furuaktige buskene utenfor blokka, da kjenner jeg lukta av borettslagbarndom.

På jobben bruker vi fortsatt antibac og desinfisering, det lukter sprit, men ikke bare sprit, det lukter bakfullånde etter spritfylla og jeg får lyst på egg og bacon.

En tjukk, litt uflidd middelaldrende mann går forbi på gata, men i dragsuget etter ham kjenner jeg lukten av den samme parfymen min første kjæreste brukte, og jeg blir varm bak ribbeina.

Næmmen

2009-11-03T16:00:00.003+01:00

Det ble visst stille.

Hjernen er opptatt med jobb og hjertet, og tida til overs vil den bruke på de enkle ting. Hisse seg opp over Se & Hør som skriver at Angelina Jolie forførte stefaren sin som 16-åring, selv om moren var så forelsket i ham. Grrr.

Gavetips

2009-09-18T15:43:00.000+02:00

Alle rundt meg fyller 30 eller 40 år og gifter seg og så videre for tida. Jeg er ikke så flink til å kjøpe klær og pynteting til andre, og vin er fin gave til den som byr på middag, men blir fort upersonlig som bursdaggave. Jeg var én gang i et bursdagsselskap der seks av ti hadde kjøpt vin i gave til hun som feiret. Vinflaskene sto der på rekke og rad og ropte Vi kjenner deg ikke lenger, vi kom ikke på noe annet. Ikke drikker hun så mye heller.

Nå har jeg oppdaget at Oliviers & co. selger gavesett med oljer og greier og greier. Det er så greit! Man slipper å stå i en klesbutikk og lure på akkurat hvor brei hun eller hun er over ræva. Og alle blir glade. Flotte greier.

Tok totalfredet hai, o'hoi!

2009-09-17T16:20:00.004+02:00

Dagbladet har laget gla'sak om at en sunnmøring tok en MONSTERHAI med garn utenfor Hareid på onsdag. Monsteret er en håbrann, og er mer skummel for makrell og sild enn for deg og meg. Ikke mye til monster, med andre ord.

Men hvordan kan Dagbladet skrive at haien ikke var død da den ble dratt ombord og samtidig nevne i faktaboksen at håbrann er totalfredet og utrydningstruet - uten å synes det er verdt et par ekstra spørsmål?

Snart slipper alle som synes hai er dritskumle og ekle å bekymre seg mer, for vi er i ferd med å ta livet av dem alle sammen. Og hvorfor bryr vi oss ikke? Haien er ikke søt. Den er ikke panda.

Sint i Heimdalsgata

2009-09-14T13:54:00.004+02:00

En eller annen med mye sinne inni seg og en sprayboks har vært i Heimdalsgata.

Mens den første beskjeden vel hadde mer innadrettet sinne (bortsett fra de enorme bokstavene og at det er sprayet på bygården til noen), inkluderer budskapet litt lengre bort i gata oss alle:

Kan ikke si jeg henger helt med. Jeg ligger også med hvem jeg vil, men ikke fordi jeg ikke har noe å tape.

Jaha, sov ikke folk sammen før?

2009-09-09T23:29:00.001+02:00

Hadde VG hatt kommentarfelt under sin sak om at halvparten av alle som deler seng med noen "lider av søvnforstyrrelser", kunne jeg bare ha skrevet dette under:

Har det ikke alltid vært snakk om at før i tida lå mennesker i en haug og sov sammen, gjerne hele familien eller stammen og så videre?

VG skriver at forsker Neil Stanley mener "vi historisk sett aldri har vært skapt for å dele seng med noen".

Jeg trodde at nok plass til flere senger (og oppvarming) var i overkant luksuriøst for folk flest i gamle dager.

Det kan virke som Stanley mener at det er ektefeller som ikke har noen lang tradisjon for å sove sammen. VG skriver:

Ifølge ham startet den moderne tradisjonen med felles ekteseng med den industrielle revolusjonen, da folk flyttet til overbefolkede byer og folk bodde svært trangt.

Før Victoria-tiden var det ikke uvanlig for ektepar å sove atskilt. I det gamle Romerrike var ektesengen bare en møteplass for seksuelle aktiviteter og ikke et sted man sov.

Men merkelig om alle klumpet seg sammen av frykt for skrømt og nisser, bare ikke ektefeller?

Ny regel om oppmykning av gammel regel

2009-09-07T15:56:00.004+02:00

Man må ikke gjøre alt helt,
jeg gir meg selv lov til stykkevis og delt.

En xbox har flyttet inn ved siden av tv'en, jeg strever meg gjennom mitt første xbox-spill, Lost Odyssey. Det irriterer meg, det kan gå halvannen time mellom hver gang jeg får mulighet til å lagre, det er unødvendige slåsskamper og dørgende kjedelige filmsekvenser overalt. Jeg har brukt førti timer på det, hvis jeg bruker ti timer til kommer jeg kanskje helt i mål. Nå må jeg gjøre det ferdig, sier jeg til meg selv. Nå som jeg har kommet så langt. Som om det var noe jeg måtte gjøre.

Sånn er det med bøker og. Alt skal leses fra perm til perm, jeg kjemper i ukevis med en kjedelig bok, det blir til at jeg knapt leser i stedet for å bare begynne på en ny, i stedet for å bruke tida på bøker jeg liker.

Det må jeg slutte med. Jeg er voksen. Jeg har ikke lovet moren min å være med på håndball eller jujutsu eller korps eller turn i minst ett år før jeg får lov til å bli lei. Og jeg må ikke legge ned bloggen hvis jeg ikke oppdaterer minst et par ganger i uka.

Sånn.

Ingmar og Isak

2009-08-27T10:12:00.000+02:00

Som barn skal Ingmar Bergman ha blitt livredd av fortellingen om Abraham som ble pålagt å ofre sin førstefødte sønn, Isak. Rett før det er for sent stopper en engel Abrahams hånd og kniven, men Bergman var redd Gud ville be faren hans om det samme. Og at det ikke kom noen engel, ingen himmelsk intervensjon.

Jeg likte heller ikke å høre om Abraham og Isak. Jeg kunne ikke fatte at den samme guden som skulle være så snill og grei, kunne kreve noe sånt. Å be en far om å drepe barnet sitt, og hva med Isaks liv, var ikke det verdt noe?

Og selv med en slags lykkelig slutt, var det fortsatt fælt. Det var som om Abraham tapte ansikt, han hadde ikke klart å gjøre det rette på egenhånd, han måtte stoppes. Og nå ville nesten-drapet alltid ligge der mellom far og sønn, mellom far og Gud. Ikke rart det lugga i barnetroen.

(Jeg tror det var i en dokumentar jeg hørte noen fortelle dette om Bergman. Neimen om jeg husker hvor.)

Size matters

2009-07-31T12:04:00.008+02:00

Du, har sønnen vår kanskje litt liten tiss?

En venninne hadde vært på barselbesøk hos en annen venninne, og oppdaget at den nybakte morens to uker gamle sønn hadde større tiss enn hennes egen på ett og et halvt år.

Etterpå viste det seg at den nyankomne har fått flere av mine venninner (alle med sønner) til å bli bekymret. Herregud, tissen til sønnen min er mye mindre. Uff, håper han ikke plages med det når han blir eldre. Joda, det skal ikke ha noe å si før puberteten, men... Hjemme hos ei ble bekymringen til krangel, far slo neven i bordet, NÅ HOLDER DET!

Dette er noe av det jeg liker med å bli eldre, med nye livsfaser enten det gjelder meg eller de rundt meg. Ting jeg aldri hadde tenkt at man kan komme til å tenke på, men så klart sammenligner man vel barnet sitt med alle andres. Hva annet kan man gjøre.

Hvem har pult?

2009-07-30T09:05:00.001+02:00

Oppdaget akkurat Who's dated who?, nå sitter jeg og sjekker hvilke kjendiser som antakeligvis har pult, direkte og indirekte.

Hvor mange ledd er det mellom Harvey Keitel og Whitney Houston, fire sier du? Jeg prøver å finne absurde kombinasjoner, det skal jo ikke være for opplagt. Hva hvis jeg mikser aldersklasser?

Oh, get me away from here

2009-07-29T11:43:00.004+02:00

Jeg hører Belle and Sebastian og Step into my office, baby på radio og så kom jeg på da jeg var på konsert med dem på Rockefeller for noen år siden.

De tok et menneske fra publikum opp på scenen, jeg klarte aldri se om det var en gutt eller jente, og jeg ble ikke ferdig med det, hvorfor må hjernen plassere folk i et kjønn, hvorfor klarer den ikke la være å forsøke når den ikke får det til.

Og så spilte de Get me away from here I'm dying, og jeg tenkte Å, for en perfekt sang å få en fra publikum uten sangstemme til å synge med på, og det var ikke klamt, bare fint.

Bagasjebåndsforbrytelser

2009-07-24T17:16:00.003+02:00

Det er å løpe. Å hoppe med hoppetau.

Bagasjebånd nummer 1 på Gardermoen var pepra med disse klistremerkene. Hva med frisbee? Er det lov? Eller hører det hjemme med løping og hoppetau? Tenker vi sport och spel generelt, eller disse aktivitetene spesielt? Ikke godt å si.

Løpinga gjør at jeg tenker generelt,
men det hoppetauet er så spesifikt.

Når vi først snakker om bagasjebånd og ting som ikke er lov: Hvorfor blir ikke flere kofferter stjålet? Man kan jo bare ta en anonym, svart koffert og trille avgårde, antakeligvis antar noen at du har lik koffert som dem, og blir stående ved båndet og vente. Hvor er de rumenske bandene? Har de ikke prøvd en gang?

I utlandet har jeg ofte måttet vise fram kvitteringen, noen har sjekket at det faktisk er min egen sjanglete, knallblå trillekoffert jeg drar på. Men som regel ikke.

Klær og begravelse

2009-07-21T12:27:00.002+02:00

Jeg skal i begravelse på torsdag. Det er ikke i min familie, det er i hans. Noen i slekta har jeg ikke møtt før, noen bare én gang. Det er første gang jeg er med ham på et av de store ritualene. Jeg har lyst til å gjøre et godt inntrykk, jeg har lyst til å være der med ham uten å føle meg keitete og dum fordi jeg bommer på kodene.

Jeg var i min første begravelse som tenåring. Jeg trodde man måtte gå i helsvart, men mamma sa at det ikke var så farlig, bare man hadde på seg noe pent og litt diskret. Ikke for mye kropp og naken hud, ikke klær som sier jeg liker gutter og fester og alt som er gøy. Det endte likevel opp med at jeg så ut som en fjorten år gammel grandtante, i svart.

Et par år senere var jeg i en ny begravelse og hun som var død ble bare femten år. Kirka var full av ungdommer i helt vanlige klær, Doc Martens og Levis 501. Lillesøsteren til hun som ble begravet hadde på seg en knallrød kåpe. Jeg følte meg dum i de svarte tanteklærne mine.

Nå har jeg funnet en fin svart kjole, passe lengde, ikke for trang, ingen pupper som velter ut. Svarte sko og svart veske har jeg. Og en liten jakke som dekker skuldrene. Eventuelt lurer jeg på om jeg er litt for pyntet, jeg føler meg kanskje litt for fin, men kan man være for pyntet i en begravelse?

Og så var det strømpebuksa. Hudfarget nå om sommeren, eller skal den også være svart?

Jeg har googlet, og jemini, det er en del meninger der ute. Jeg liker de som anbefaler perleøredobber til alt begravelsesrelatert (det har nemlig dronning Silvia gjort med stort hell) og at man skal gå til frisøren med sitt 3 cm korte lilla hår for å streite det ned.

Hodet er et annet sted

2009-07-13T16:35:00.003+02:00

Tok meg visst en sånn jeg.

Bimbo

2009-07-05T14:53:00.002+02:00

Jeg tror det er gode sjanser for å få hatt seg litt rett nord for Mosjøen.

Ørevoks

2009-06-30T15:46:00.002+02:00

I dag har jeg lært at hva slags ørevoks du har blir bestemt av kromosom nummer 16. Dette er visstnok noe alle vet (har det blitt meg fortalt), kanskje var det bare i mine naturfagstimer vi kun snakket om øreflipper og tungerulling. Satt de andre og sammenlignet ørevoks?

(For den som er/har vært like uvitende som meg: I følge Illustrert vitenskap er våt ørevoks, brun og seig, vanlig blant hvite og afroamerikanere, tørr, grå og hard ørevoks er vanlig blant asiater, nordamerikanske indianere, østeuropeere, sørafrikanere og folk fra Midtøsten. Jeg skjønner ikke helt hva som menes med hvit, tipper at det er oversatt fra Junaiten.)

Troll på badet

2009-06-25T11:03:00.004+02:00

For noen dager siden hørte jeg en historie som gikk omtrent slik:

En mann som jobbet med én med downs fikk flere hektiske telefoner om at han måtte komme til unnsetning med en gang, det er et troll på badet!!. Men mannen kunne ikke komme, og stakkaren ringte igjen og igjen. Til slutt dro mannen hjem til ham. Foran baderomsdøra sto det stablet hyller og stoler. Han flyttet unna, åpnet døra - og der satt det en redd dverg med en innsamlingsbøsse.

Jeg har så klart fortalt videre, men en kollega på jobb hadde allerede hørt historien. Da var det et troll i boden, og ikke på badet. Dessuten hadde dette skjedd med kjæresten til sekretæren til sønnen til en venn av den som fortalte historien. I Trondheim. Da jeg fikk høre den, var det en venn av en venn av en kollega? I Oslo.

Jeg hadde tenkt å gå videre med verifiseringsarbeidet, finne ut akkurat hvem dette var, og har det vært noen innsamlingsaksjoner i det siste, og så videre. Men siden flere har hørt den akkurat nå, er det rett og slett en rykende fersk vandrehistorie?

Tips for talere

2009-06-24T12:36:00.002+02:00

Jeg var i bryllup i helga. Det var veldig fint, og det var mange taler. Jeg la merke til at overraskende mange snakket mest om seg selv når de talte til brudeparet. Fint hvis man klarer å få det sånn 50/50 i hvert fall.

Ellers er mye gjort hvis man unngår å nevne utroskap som en sannsynlig del av livet som ektefolk (rådet var ikke si det!), og talen fra brudens far bør helst ikke inneholde poeng som gir assosiasjoner til incest (Hadde det ikke vært for at det er en umulig situasjon, hadde jeg gitt brudgommen konkurranse!).

De skal ta veggen

2009-06-22T13:57:00.003+02:00

Jeg ser for meg at det er noen svenske bartendere som har vært på Schous plass og fusa på veggen. Kanskje finanskrisa tok jobben.

Rosa maskin

2009-06-16T17:35:00.001+02:00

Jeg fant denne i Longyearbyen på Svalbard da jeg var der for ett år siden.

Jeg synes den ligner på en sementblander, men antar at den ikke er det? Vet ikke hvorfor jeg antar det, jeg vet fint lite om sementblandere. Men jeg likte at den var rosa. Jeg skulle ønske flere maskiner var rosa, lyseblå eller lilla og så videre.

Jeg fant 4

2009-06-16T13:51:00.004+02:00

en kunstutstilling (kanskje også salgsutstilling?) under Vøyenbrua på vei til jobb i dag. Det er alltid noe nytt her, det skal den ha, Vøyenbrua.

Men det var ingen mennesker der. Kanskje dette kan være et slags grafittikompromiss? Sette opp bilder i stedet for å male, tegne, spraye og tagge rett på veggen.

Et ekko

2009-06-15T22:32:00.000+02:00

Jeg leser erindringene til den danske forfatteren Tove Ditlevsen. Barndom, Ungdom og Gift.

Jeg er halvveis i barndommen, Tove er rundt 11 år og har fått en farlig venninne. Ruth eier gata og forsøker å lære Tove å naske. Det går ikke. Men jeg forelsker meg litt i barnet og enda mer i forfatteren Tove Ditlevsen i dette avsnittet:

I løpet av hele dette lange vennskapet er jeg alltid redd for å avsløre meg overfor Ruth. Jeg er redd for at hun skal oppdage hvordan jeg virkelig er. Jeg gjør meg til et ekko av henne, fordi jeg elsker henne og fordi hun er den sterkeste. Men innerst inne er jeg fortsatt meg selv. Jeg har mine drømmer om en fremtid utenfor gaten, mens Ruth hører intimt sammen med den og aldri skal løsrives fra den. Jeg føler at jeg fører henne bak lyset ved å late som vi er av samme blod. Jeg står i en mystisk gjeld til henne, og sammen med frykt og vag skyldfølelse belaster den mitt hjerte og farger vårt forhold på samme måte som alle intime og varige forbindelser senere i livet.

Jeg skulle ha hentet fram denne boka fra mammas bokhylle tidligere, og hvorfor gjorde jeg ikke det? Mitt tenåringshjerte var alltid sultent på tragedie og Tove Ditlevsen hadde det i monn: Hun var gift flere ganger, det ene ekteskapet verre enn det andre i følge wikien. Hun forsøkte å ta livet sitt flere ganger, og lyktes i 1976.

Beruset, brun og blid

2009-06-14T11:50:00.003+02:00

Vi satt ute i bakgården på Mono. Det var egentlig både litt seint og litt kjølig, men vi var ikke kalde. Varmelamper overalt, de varma mer enn alkoholen. Venninna mi fikk nerver av å bli så oppvarmet. Også blir du ikke brun en gang! freste hun, og forsøkte å flytte litt på stolen for å finne varmelampeskygge.

Hvis vi legger til side hudkreft og Statens strålevern, da kunne vi hatt bakgårder, terrasser og uteserveringer med litt solariumsrør i varmelampene. Ikke mye, ikke sånn at man blir brent. Men du kan gå bleik ut på byen og våkne bakfull og kvalm med fregner på nesa. Ikke alle vil bli brune, og det er jo greit. Men i disse betakarotentider må det da virkelig være et marked for det?

Under Vøyenbrua

2009-06-12T19:05:00.003+02:00

En kjærlighetserklæring har dukket opp, den var ikke der da jeg gikk forbi i går.

Kanskje det er Leif?

True colors

2009-06-11T22:28:00.003+02:00

Mannen jeg elsker har synestesi. Når han leser, har ordene farger. Som regel tenker jeg ikke på det. Jeg skriver ord, svart på hvitt,
og glemmer at han leser en regnbue.

Hvilken farge har navnet mitt? Jeg var nyforelsket da jeg spurte,
jeg håpet på fine farger. Guloransje, sa han. Det hørtes varmt ut. Jeg ble glad.

Nå er det juni, men kaldt. Hvilken farge har sommer, spør jeg.
Det er grønt hvis jeg hører eller sier det, sier han. Leser jeg ordet er det svart. Han forklarer, S og O er så mørke, fargene på de første bokstavene dominerer, de tar over hele ordet. Det er vanskelig å snu når starten er mørk.

Hvilken farge har elske, spør jeg. Han sier det er gulaktig.
Som navnet mitt.

Pøbel i Lofoten

2009-06-10T22:06:00.001+02:00

Denne garasjen fant jeg i påska, på vei fra Uttakleiv mot Leknes. Eller var det nå en garasje? Det ligner hvert fall.

Jeg klarer aldri å få horisonten rett når jeg tar bilder som dette ute. Jeg tenker på det, jeg tenker nå må den da være rett, og jeg trykker, men nei. Noen ganger lurer jeg på om det er trykket fra fingeren min på knappen som dytter ned ikke bare knappen, men hele kameraet og gjør bildet skjeivt, men hvis jeg skal kjenne etter om det er det som skjer, er det som om jeg mister følelsen i hånda og holder på å miste kameraet i bakken. Nå har jeg gitt opp.

Her er mer fra Pøbel i Lofoten, dessuten et annet bilde av fiskersurferen. Fikk denne fotografen bedre dreis på horisonten?

Barnebursdag

2009-06-09T22:28:00.000+02:00

Hvis jeg noen gang skal arrangere en barnebursdag skal det tenkes nytt angående kake. Er det ikke sånn at de fleste unger driter i selve kaka og bare vil ha pynten? Jeg skal røre i hop sjokoladeglasur (eller kjøpe ferdig), smøre den utover en tallerken og pynte med seigmenn og seigdamer og nonstop og bamsemums. Én tallerken per pers, og en skje å spise med så klart. Engangstallerken, engangsbestikk og en stor søppelsekk. Og hvis det er noen gamlisunger rundt bordet, noen som må ha stekt deig, da skal de få muffins.

Urtegata

2009-06-09T18:56:00.001+02:00

Omgitt av ALL, KNX, VSF og andre skriblerier:

Telefonkatalogen vet når du har bursdag

2009-06-07T23:58:00.003+02:00

Og det forteller den gjerne til alle andre også. Du kan jo søke på deg selv og se her.

Men hvorfor? Jeg ser ikke hva slags nytte det skal ha, så lenge du ikke har fødselsåret er det jo ikke så lett å vite hvilken Jan Johansen i Oslo som er riktig likevel.

Fødselsåret er vel ikke lagt ut på grunn av identitetstyveri og den slags?

Gravjakt

2009-06-05T23:22:00.002+02:00

Vi hoppet over muren og inn på kirkegården på Gravdal, først etterpå så vi at det hadde vært hærverk der, flere gravstener hadde velta. Hadde vi visst det hadde vi ikke hoppet over muren med hettejakker.

De som jobber på kirkegården hadde hengt opp lapper ved noen av de gamle, gamle gravstøttene som lå nede, det sto Vi har anmeldt osv, men nå som det er som det er, er det fint om stenene kommer opp forskriftsmessig osv.

Vi lette etter denne gravstenen, kanskje var den en av mange mosegrodde som lå med fronten ned?

Hvem er det som ligger der? Sorte Bill? Vi fant den ikke i dag, vi prøver en gang til i morgen.

Tyvlyttet

2009-06-05T10:52:00.004+02:00

Det er reunion to seterader bak meg på flyet, tre guttemenn som ikke kjenner hverandre så godt lenger skal "hjem". De skal overraske Even, han skal drikkes ut i helga. De går gjennom gamle kjente, det krever litt merarbeid at de fleste damene har giftet seg og byttet etternavn.

Du vet hun Trine som er gift med Lasse?
Ja?
Jeg og Trine var sammen før.
Å?
Hun gjorde det slutt fordi hun syntes jeg var altfor mye sammen med Lasse. Så ble hun sammen med ham én måned etterpå.

*flat latter*

You and me always and forever

2009-06-03T16:13:00.001+02:00

Noen ganger er jeg redd for at frykten i seg selv skal kunne ødelegge. Jeg er lykkelig. Ikke på den hyperventilerende måten. Lykken har kommet lenger inn, den er roligere, den varmer, den er på ordentlig.

Men hjernen jobber, jeg tenker på Jens M. Johansson som skrev boka Trøst for noen år siden.

Et sted mellom 16.45 og 16.55 sluttet Edvin Strand å elske sin kone. Hun hadde skrudd opp blusset på gasskomfyren, fylt tekjelen med nytt vann fra springen, sønnen var kommet hjem fra barnehagen, nyhetene på radio hadde begynt, og så elsket han henne ikke mer. Det var torsdag 18. januar 2004 og ingenting var det samme.

Jeg er redd det jeg ikke kan forstå, at like overraskende fint som han dukket opp i livet mitt, like skremmende lett kan han forsvinne igjen. Uten at jeg kan gjøre noe med det, da må jeg bite det i meg, jeg må si Nei, det gikk visst ikke, jaja. Jeg må si at det slett ikke er verdens undergang. (Men det er jo det!)

Vi gjør det hele tiden, vi rister det av oss, vi går videre. Men jeg vil heller tenke store tanker, jeg vil høre på magen, den sier jeg er trygg.

Det er noen som har det, David Shrigley f.eks.

2009-06-02T23:53:00.001+02:00

Jeg kikker litt rundt på nettsiden til David Shrigley. Hvem? Britisk kunstner, 40 år, lifelong supporter of Nottingham Forest FC, hilsen Wikipedia.

Jeg blir nysgjerrig, men kanskje mest av alt misunnelig. Det ser så enkelt ut, tegninger et barn kunne lagd, men antakeligvis ikke likevel. Og Shrigley lever sikkert av dette, kanskje er han rik også? Faen.

Jeg ser at han var i Bergen i 2009, OK, han driver med litt mer enn barnslige tegninger da.

Han ville fått meg til å le (kanskje bare smile hvis jeg var alene) hvis jeg plutselig så dette i byen:

NOTICE, 1996.

DRINK ME, 1998.

Beesley overlevde også Titanic

2009-06-01T22:47:00.007+02:00

Den siste overlevende fra Titanicforliset er død, men hva kunne Millvina Dean egentlig fortelle? Hun var bare to måneder gammel natt til 15. april 1912. Det blir historier gjenfortalt fra de andre overlevende i familien, kanskje forandrer historiene seg etter hvert, finner sin egen årsak-virkning.

Hva kunne passasjer Lawrence Beesley fortelle? Han var en ung britisk lærer som skulle til USA på ferie. Samme år som han overlevde forliset skrev han ned minnene sine fra det.

I det siste kapittelet, Some Impressions, skriver han om inntrykkene han sitter igjen med. Han har en følelse av at de hjemme som leste om forliset i avisa, var mer grepet av skrekk enn de som sto der på dekket og så havet nærme seg inch by inch. Det skjedde så sakte, så udramatisk i all sin dramatikk at denne stillheten også grep passasjerene, skriver han. Det var ikke noe egnet tidspunkt for å få sjokk, erkjennelsen om at dette ikke går så bra kom for sakte.

Og så var det så stille, stjerneklar himmel, rolig hav, øredøvende stille.

Klart det blusset opp til panikk til tider, for eksempel når de første nødrakettene ble avfyrt, men ellers beskriver Beesley en frykt som rullet som en bølge over dekk, rolig fram og tilbake, aldri for høyt. Han følte seg noen ganger som en tilskuer, at han trygt sto og så på noe som måtte være et skuespill, andres fikling med redningsvester, det kunne ikke være sant.

Det hører med til historien at Beesley kom seg ombord i en av livbåtene. Han vet ikke om det fortsatt var stille da den siste livbåten forlot Titanic. Kanskje hadde teorien hans om den noble, britiske rasens kollektive og naturlige verdighet fått en knekk.

Greia med kjønn

2009-05-31T15:37:00.003+02:00

Jeg leser The Mating Game av Jeremy Cherfas og John Gribbin. Sistrnevnte mente forøvrig at Jupiters gravitasjonskraft kom til å forårsake jordskjelv som ville filleriste Los Angeles, dette var midten av 70-tallet. (Han trakk det tilbake senere).

Det handler om hva vi skal med kjønn og sexual reproduction med Darwin- og evolusjonsbrillene på.

Teorien er at med sivilisasjonen trenger ikke mennesket den genetiske variasjon som kommer med sex i samme grad lenger. Kommer det en ny istid, er det ikke de med mest hår og fett på kroppen som vil gjøre det best. Og så følger man det resonnementet videre: Ville det ikke lønne seg for kvinner å spy ut små kloner, døtre, som igjen kan spy ut flere døtre, fortsatt med DINE gener?

Foreløpig lærer jeg uante mengder kuriosa, som at 95 prosent av alle fuglearter er monogame. Ikke fordi de har så mye Disney i seg, men fordi avkommet har størst sjanse for å overleve hvis man er to om oppdragelsen.

Sjøelefanthunnen lager et helvete når en hann forsøker å parre seg med henne. Formålet med rabalderet er at flest mulig andre hanner skal komme, at de skal slåss og at hunnen dermed kan være sikker på at det er den sterkeste hannen hun parrer seg med. Så kan hun få sønner som igjen blir sterke og vinner parringsfighter og så videre.

Jeg har hengt meg mest opp i en dueart, the ring dove (jeg tror de mener denne). Det er visst slik at både hann- og hunnduer kan hoste opp en slags næringsrik "melk" fra halsen for å mate de små, og da er det ekstra viktig for hannen å vite at det er sitt eget avkom han gir næring til. For å forsikre seg om at valget av partner er godt for begge parter, pleier de å gjøre kur til hverandre i minst fem dager før det blir noe på dem, og deretter passer hannen på at ingen andre kommer i nærheten av konemor.

So far so good.
MEN hvis en hunn gir for kjapp respons under de innledende rundene, tilter hannen. Som regel jager han hunnen vekk med hakk og slag med vingene. Hvis hun virker for ivrig, har hun kanskje allerede bolle i ovnen. Eller egg.

Om ett kapittel skal vi over til menneskene, jeg er spent på hvor store og hva slags paralleller som trekkes til dyreverdenen. Jeg ser at førsteutgaven av boka er fra 1984.

Boka var forresten en av mange på et stort bord på Norli, alle til 25 kroner. Da jeg skulle betale gikk ikke strekkoden inn, på kvitteringen ser jeg at jenta bak kassa slo den inn som "alternativ livsstil". Fnis.

Fall 101

2009-05-30T14:42:00.006+02:00

Det er sju etasjer fra meg og balkongen min til gresset på nedsiden av blokka. Det tenker jeg ofte på når jeg er her ute.

Jeg ligger og kikker ut mellom sprinklene og lurer på hvordan det er best å lande hvis uhellet nå skulle være ute. På beina? På rumpa? Dør jeg uansett?

Før internett

2009-05-28T18:32:00.004+02:00

smakte jeg på verden gjennom brevvenner. Noe var organisert gjennom skole, noe fiksa jeg sjøl. Jeg hadde ei i Singapore, hun ville alltid at jeg skulle sende tilbake frimerkene hennes, hun samlet. Det skar seg da jeg ble 15 og ville være kul, hun fortalte jo ikke om gutter og fester, bare om skole, manga og frimerker. Jeg lurer på hvem hun er nå.

Og så var det hun i Peru, som tvang meg til å skrive med kusina hennes også. Det ble litt mye.

Og Ahmed i Egypt, som liksom bare var 12 år, men slesk som en skilt førtiåring på Smuget. Det ble litt mye, det óg.

Hvorfor tenker jeg på dette nå? Jeg aner ikke. Kanskje fordi postkassa var tom, og jeg plutselig husket dagene etter at brevvennannonsene mine i Starlet og Girls sto på trykk, og det tøyt ut brev overalt.

Tage Voss

2009-05-27T10:54:00.002+02:00

Det er noget sentimentalt vås, at man bliver klog med alderen. De fleste bliver stivnede og afstumpede, mener Tage Voss.

Han blir snart 91 år, er lege, samfunnsdebattant, filmmann og har skrevet 41 romaner og fagbøker, blant annet "At visne lige glad" om å bli gammel.

Han mener at leger og sundhedsapostle fortsatt ikke har lagt fram noe entydig bevis på at røyking faktisk er skadelig. Det har ofte blitt bråk.

Politiken har et intervju med ham her, før de la det ut på nettet trailet de det med dette lille videoklippet. Jeg vil ikke bare ha mer trailing på denne måten, jeg vil ha mer video i portrettene. Det trenger ikke være så mye, dette er helt fint:

Intervjuet med Tage Voss er en del av en portrettserie av Nils Thorsen i Politiken, om livet og veivalg og sånn. Det synes Voss egentlig er et ubehjelpelig føleri.
Men jeg strækker mig langt for pr.

Hvis du bare skal lese ett intervju med en gammel mann i dag, synes jeg du skal lese dette.

Noen har hatt det travelt

2009-05-26T21:46:00.004+02:00

i Bispegata, rett ved Middelalderparken. Kanskje noen rev opp denne pakningen i helga, da var det jo sol. Viktig med så lite skille som mulig. Tydeligvis.

Kudos for doing your job?

2009-05-26T09:57:00.000+02:00

Joaquin Phoenix ble visst pling i bollen for noen måneder siden, og vil heller rappe og ha skjegg enn å være skuespiller. Jeg har alltid likt ham. Som i dette kjappe intervjuet med Time Out New York for et og halvt år siden.

What question are you most sick of reporters asking you?
The one question I’ve been getting is: “Do you take this home with you?” And the truth is, no. But people don’t want to hear that. So it’s a weird situation, because you either tell people the truth, which is that there isn’t a whole lot going on, and then they don’t think highly of you. Or you just lie, which I do a million times.… “Oh yes, it’s really hard to sleep at night.” Yeah, it’s real hard to sleep when you have production assistants who will get you anything you want. You’re on a set where people are constantly taking care of you. It’s a piece of cake.

In We Own the Night, you play a hedonistic, drug-loving nightclub manager. That sounds like a fun role to prepare for.
I never prepare. I think that’s completely overrated. It’s a very simple job. All you have to do is hit this bright mark, stand in the right spot and say the line. So I don’t really believe in preparation.

But you prepared for Ladder 49 by training with a fire academy.
I just said that because I thought it would sound good to the press. Look, there are preparation changes every time. I don’t know why it seems to be of note that actors do any kind of preparation. It’s just what you’re supposed to do in your fucking job. Do you think that because you did some research that you deserve some special credit?

Så deilig arrogant.

Og det må være deilig å få gjemme seg litt bak skjegg, solbriller og store klær etter å ha vært prettyboy.

Munch-museet: Se på meg 2.0

2009-05-25T11:35:00.001+02:00

På lørdag var jeg på Munch-museet. Jeg lurer på hvem som skal bruke lokalene når Munch flytter til Bjørvika, og om de får overta flyplass-sikkerhetskontrollen.

Inne på selve museet havnet vi ofte bak en dame som gikk rundt med kamera og filmet hvert eneste bilde, i et langt klipp. Jeg tror hun snakket spansk, stakkars familien når hun kommer hjem, de må sitte og se gjennom hele filmen fra norgesbesøket. Jeg tror den er lang.

I musemsbutikken, blant madonnaer, skrik og vampyrer, fant jeg dette kortet:

Dette bildet har Edvard Munch tatt av seg selv foran verandaen på Ekely i 1930. Da jeg så det, begynte jeg å tenke på alle selvportrettene med mobil- og digitalkamera, tatt på badet. Jeg har så lett for å tenke at det er en ungdomsgreie, det å ta bilde av seg selv på denne måten. Har jeg tenkt for lettvint? Hvor langt unna er baderomsfjortisene dette bildet av Munch, 67 år? Hadde han lagt det ut på nettet hvis det var et nett å legge det ut på? Hvorfor vender han hodet til siden, er det fordi han synes han er fin i profil?

Selvportrettet er avslørende, vi viser vi hvordan vi selv synes vi tar oss best ut.

(Haha til deg som tror det bare er tull at bilder av deg på nettet ligger der for alltid og lastes ned til andre maskiner og spres videre. Dette bildet fant jeg da jeg tok et googlebildesøk på "meeee" for å finne selvportrett tatt i speil. Nå har jeg lastet det opp til min maskin og lagt det ut her, FOR ALLTID.)

Munch-museet: Se på meg 1.0

2009-05-25T11:12:00.002+02:00

På lørdag var jeg på Munch-museet.

Og nå skal jeg være litt sur og bli ferdig med det, det er egentlig ikke dette jeg vil skrive om.

Det sto tre relativt unge folk i den lille boksen der man tar seg av kjøp av inngangsbillett på den ene siden, og museumsbutikkting på den andre. De hadde det veldig morsomt på jobb, så morsomt at vi måtte stå og vente til de var ferdige med å fortelle og le, eller egentlig ble de ikke det, vi fikk sagt "to billetter" og dratt kortet, men samtalen i boksen fortsatte, hun snudde ryggen til mens hun venta på at billettene ble printa ut, jeg skjønte først etterpå at det var det hun venta på. Vi hadde betalt og ble bare stående og se på en rygg. Jeg fikk følelsen av å være usynlig. Eller uviktig.

Etterpå skulle jeg kjøpe et kort i museumsbutikken, mens hun ene ekspederte kunden foran oss, fortsatte kollegaen hennes å tulle med henne, en eller annen intern spøk, hun ble avbrutt mens hun slo inn varene fordi han skulle være morsom. Jeg har ikke noe i mot at folk har det gøy på jobb, men da må du også gjøre jobben din. Ikke gi enhver som har lyst til å kjøpe noe følelsen av å ødelegge festen. Inviter dem heller med, og passer det seg ikke, passer det kanskje ikke å ha akkurat den samtalen mens en kunde står der. Selv om du later som han eller hun er luft.

Sånn. Jeg skal ikke akkurat inn på twitter og skrive #munchfail, men jeg ble irritert. Ferdig. Nå skal jeg skrive den posten jeg hadde tenkt til å skrive.

Anarchy in the Norway

2009-05-24T15:10:00.004+02:00

Kong Harald står og ypper til bråk under Bispelokket.

Jeg vet ikke hvem som har laget denne, men det står CCP nederst i hjørnet. Er det the Chinese Communist Party eller Cultural Center of the Philippines som står bak, mon tro? Jeg liker den uansett.

Siden dette er en stencil grafitti (jeg orker ikke finne det norske ordet), regner jeg med at kongen står flere steder i byen?

Vinduspynt

2009-05-22T12:46:00.001+02:00

Sånn kan det gjøres. Selv om man bor i første etasje og nesten alltid gjemmer seg bak gardiner, kan jo folk utenfor få noe å se på likevel?

Henrik Schyffert og 90-tallet

2009-05-21T10:22:00.005+02:00

Henrik Schyffert, hvem er det? Jo, det er han svenske komikeren som er med norgesvenn Robert Gustafsson i Killinggänget, og så har vi jo NileCity 105,6 fra midten av 90-tallet.

Over grensa er det visst forestillingen The 90's - ett försvarstal som gjelder nå. For Schyffert vil ta tilbake 90-tallet, tiåret Killinggänget og ironien var konger, før førtiårene og grått hår. Det är roligt att ge upp och erkänna att det var bättre förr:

Han har turnert med forsvarstalen siden desember 2007. Det var aldri meningen at den skulle spilles så lenge, men så ble det sånn likevel:

– Efter en provspelning i Katrineholm hösten 2007, inför 30 dittjatade skolungar och en mycket skeptisk fru, tänkte jag att ingen kommer att bry sig om min lilla show. Men eftersom vi hade bokat fyra spelningar så var jag så illa tvungen att se till att det blev någon slags premiär. I bilen hem strök jag några stora textblock och la till ett skämt om E-type som hade funkat bra. Nu gör jag det här i alla fall, tänkte jag. Mest för min egen skull. Jag hade naturligtvis ingen aning om att jag skulle sitta här ett och ett halvt åt senare och medvetet dra i handbromsen för en turné som faktiskt har varit helt avgörande för mig och det jag håller på med. Någon sa att en kärnforskare är en person som är byggd av atomer och som ägnar hela sitt liv åt att försöka ta reda på vad en atom är. Lite så har det här varit för mig också, och jag är jätteglad att så många ville vara med på den resan, säger Henrik Schyffert. (Fra SVT).

På lørdag har han siste forestilling på Cirkus i Stockholm, og den blir sendt direkte på SVT1 kl 21.00. Til og med i reprise på samme kanal søndag kl 15.00. For en fin programsetting, lørdagskveldskos for familien eller fyllesjuk-kos for andre. Jeg vet ikke helt hvilket alternativ jeg satser på.

Fram til mars 2008 blogget Henrik Schyffert, helt til Nej, nu har jag ingen lust att blogga längre. En ærlig sak, men dumt for meg. Jeg oppdaget ikke bloggen hans før nå, og jeg ser at jeg hadde likt å følge med på den.

Og så er det fint at han lenker til youtube-klipp selv, i stedet for å hyle om rettigheter. I april 2007 la han ut en del klipp fra en tv-produksjon han var med på, før selve tv-premieren. Jeg vet ikke om eposten från kanalen er ekte, men jeg tviler ikke på at det likevel er based on a true story.

Denne virker ikke

2009-05-20T17:14:00.001+02:00

16. mai 2010

2009-05-16T16:03:00.002+02:00

skal jeg ikke utsette å gå på polet til kl 14.52.

Forøvrig må vel dette være den eneste gangen i året det er nærmest ribba for rosé i hyllene? Jeg var skeptisk til alt som sto igjen, hvorfor har folk kjøpt alt mulig annet og ikke disse?

Men det gikk bra. Hipp hipp!

Ditt skip er lastet med NKOTB

2009-05-16T11:51:00.003+02:00

Det er vel et tegn på at ting ikke går så det griner når gamle storheter blir danskebåtattraksjoner?

Over dammen har New Kids On The Block mønstret inn på cruisebåt for helga. De sa ship ohoi til Miami i går, og sånn ca akkurat nå kommer de fram til Bahamas. Og båten er full av NKOTB-fans, heldigvis. Great success for noen, good riddance for andre.

Paradise Folkehøyskole (tipper frilynt)

2009-05-14T16:38:00.006+02:00

Her en natt drømte jeg at var med i Paradise Hotel. Det skjedde ikke så mye, jeg lå på en madrass ute, vi var en hel gjeng og jeg hvilte hodet på et vannvittig oransjebrunt, hardt, og antakeligvis litt for ungt mannebryst. Jeg husker at jeg tenkte at det var slitsomt å være så nær folk hele tiden, intimitetsgrensene mine fikk kjørt seg. Jeg var også litt bekymret for hva kjæresten ville mene om å legge hodet på brunoransje brystkasser. Men det er jo bare et spill, er det ikke det de sier.

De er så mye inntil hverandre i Paradise Hotel. Det er som folkehøyskole, men med tequila i stedet for en stor kopp te.

Men det ser ut som Petter har fått nok Paradise-kos.

Heia Europa

2009-05-13T21:20:00.003+02:00

Koste meg med første semifinale med blant andre zagabå og idaho i går. Heia Island og Bosnia, men hva skal Island gjøre hvis de vinner? Det koster å arrangere eurofest. Mulig løsning, vi kjøper Island og fikser med oljepenger. Vi har jo fått en helg haug ny sokkel, der er det sikkert mye fint vi kan pumpe opp og omsette i hard, deilig Euro.

I morgen er det på'an igjen, da er det vårs det gjelder.

Men i dag mimrer jeg med Frankrikes flotte, odde Divine med Sebastien Tellier fra i fjor.

Bakskamfull

2009-05-11T23:03:00.003+02:00

Det burde finnes et ord som bakskamfull. Det er når du drakk altfor mye for to dager siden, og selv om fyllesjuka har gitt seg, henger det fortsatt igjen et slags urk i kroppen som mest av alt handler om skammen ved å ikke ha kontroll. Ikke at man har gjort eller sagt så mye teit, nei, hele urkets essens er å ha mistet kontroll.

Det gjelder ikke bare alkohol, i samme familie er når man begynner å røyke igjen etter å ha fortalt alle at NÅ, nå er det slutt. Å slanke seg og så legge på seg igjen, pluss litt ekstra.

Og en hel haug andre ting fornuften forteller oss er bra, som vi ikke klarer likevel.

Papiravisa gir deg noe ekstra

2009-05-07T21:03:00.004+02:00

Så vidt jeg kan se, kan du for eksempel bare lese om kjendiskaninen Amy som døde av sceneskrekk i dagens papir-VG. Ikke på VG Nett.

Verdens største kanin (og 32-barnsmor) fløy fra England til Italia for å være med i et tv-show, men døde plutselig rett før den skulle på scenen.

Høydepunkter:
Kaninmiljøer verden over er [i] sjokk.
Hun kom aldri på tv.

Jeg fant 3

2009-05-05T11:06:00.003+02:00

denne unnskyldningen under Vøyenbrua på vei til jobb i dag. Jeg tror den er ganske ny, jeg går forbi der hver dag og har ikke lagt merke til den før.

Lurer på hva han eller hun ber om unnskyldning for? Og så fint det hadde vært hvis Leif skrev Det er greit under eller ved siden av.

Agnar Mykle var også i Se & Hør

2009-05-04T20:23:00.002+02:00

Tenk, de holdt på og koste seg med kjendiseri og konstruerte saker på 50-tallet også.

Bildet har jeg stjålet fra Per Thomas Andersens Norsk litteraturhistorie.

I Morgentåkedalen

2009-05-03T19:02:00.002+02:00

Et eller annet sted der ute finnes en barnebok jeg ble livredd av som liten. Jeg husker ikke hva den handlet om og i hvert fall ikke hvem som har skrevet den, bare tegningene: Svarte, sinte pennestreker som tegnet skumle fugler, de lignet på skarver og hadde øyne jeg ble redd av. Jeg har lett gjennom bøkene i barndomshjemmet, men ikke funnet boka. Den var sikkert lånt på biblioteket.

Noen ganger irriterer det meg at jeg ikke kan google bilder jeg har i hodet, hvorfor må alt på død og liv klemmes ut til ord eller noe konkret? Jeg kunne for eksempel huske et gatehjørne, men ikke ane hvor jeg hadde det fra, mentalt bilde-google litt, og vips. Jeg kunne google minnet av en tegning eller et fotografi, eller en liten ubestemmelig musikksnutt hjernen spiller av for meg. Nå kan jeg google deler av sangtekster, men ikke tonene. Det finnes en tjeneste der man kan spille bittelitt av en sang, og den finner ut hvilken sang det er, men jeg tror ikke det funker med nynning. Jeg vil ha mer sci-fi i hverdagen.

Men barnebøker, ja. Da jeg lette fant jeg denne! I Morgentåkedalen av Jan Deberitz og Ronald Jakobsen. Den skremte også vettet av meg.

Særlig når pappa hviskefreste DER KOMMER GRUMLEREN!!!! med skummel stemme. Angst og beven og det kilte helt ned i tærne.

(Den ble først gitt ut i 1981, så ut til folket i 1983 med Bokklubbens Barn. Nå er de visst utsolgt etter nyutgivelsen i 2007. Kom igjen, trykk opp flere'a.)

Billettservice er grådigper

2009-05-03T11:51:00.000+02:00

Jeg kjøpte gavekort hos Billettservice til foreldrene mine. Da måtte jeg betale det der gebyret på 25 kroner. Og jammen meg ble det ikke nytt gebyr da de skulle bruke det også.

Mannen hos Billettservice sa at det var fordi de hadde ringt inn og han måtte bruke sin dyrebare arbeidstid på å søke fram billettene og sende dem til dem. Men skal du løse inn gavekort krever Billettservice at må du gjøre det over telefon, og i tillegg synes jeg det er absurd at du skal ta ekstra betalt for å gjøre jobben din? Hvilke andre bransjer fungerer sånn??

Hei, jeg skal ha den buksa her, jeg.
Ja, da blir det 599, og så 25 kroner for at jeg gidder å slå det inn på kassa og gi deg en pose.

Og hvorfor skulle de i så fall ta gebyr for å sende meg en kode på epost da jeg kjøpte gavekortet? Var det så fryktelig mye jobb for dem også? Grrr.

Township Funk

2009-05-02T09:38:00.002+02:00

Eurotrashet kan dere ha for dere sjæl, sa Sør-Afrika og lagde sin egen housemusikk.

CNN sier Dj Mujava er fjorårets craze på dansegulvet, men på myspacesida hans har låta bare blitt spilt 156 766 ganger (akkurat nå). Nesten 400 000 har sett youtubevideoen, ok, nå begynner det å ligne på noe.

Hvis Sør-Afrika hadde hatt russ, er det dette de ville ha hørt på?

John Waters om det siste kjipe

2009-05-01T13:13:00.001+02:00

- I think that if you're famous, you get fucked when you're dead. [...] I think it's the last bad thing that happens to you, sier John Waters i dette lille klippet hos Time Out New York.

Det har jeg aldri tenkt på, men nå kommer jeg til å tenke på det hver gang en kjendis dør. John Waters er jo selv kjent, jeg liker at han likevel ikke er opprørt, han bare slår det fast.

John Waters med den fine, tynne barten lagde noen av mine favorittfilmer som tween, den originale Hairspray fra 1988 med Ricki Lake og Cry-Baby fra 1990. I nyinnspillingen av Hairspray fra 2007 har han en cameo som naken nabo. Det kler ham bra.

Dette er Necro, en del av utstillingen hans Rear Projection på Marianne Boesky Gallery i New York fram til i morgen. Og som selvfølgelig viser mer enn skuespillere som spiller døde i ulike filmer:

..And Your Family Too, 2009.

Nts nts nts

2009-04-30T20:37:00.004+02:00

I går var det et par russebusser som tok seg en liten strekk på beina og en trance-dans utenfor blokka mi. Jeg lå i senga og hørte på dem, og begynte å lure på hva i alle dager det er med den musikken russen hører på.

Når jeg skal være ung (og det føler jeg for å være rett som det er) hører jeg på P3, og jeg tenkte at jeg dermed har en viss peiling på hva kidsa hører på. Beyoncé, Ida Maria, The Killers og så videre. Men det er aldri P3 de abnorme lydanleggene på russebussene pumper ut. Det er det greiene her og fytti helvete og så videre. Nå er dette sikkert helt håpløse eksempler, men vær litt raus med meg, du skjønner hvor jeg vil.

Jeg begynte å tenke på da jeg var russ i 1998. Og det var den samme greia da. Joda, noen av bilene spilte Jokke og sånn, men vi fant oss i å bli pumpa fulle av de greiene her likevel. Det var liksom det som skulle spilles. Hvorfor det? Og hvorfor blir ikke denne musikken utdatert, vil det til enhver tid være marked for techno og trance blant drita 18- og 19-åringer i kjeledress?
Dumt spørsmål.
Jeg tar alt tilbake.

Spøkelsesstasjoner

2009-04-29T19:55:00.005+02:00

Hvis du er hjemløs og har kost deg i nedgangen til gamle Volvat t-banestasjon, skal du nå ryddes vekk. Det skulle du tenkt på før du søpla sånn!

Wikipedia har forresten en egen artikkel om spøkelsesstasjoner. Og nå har jeg lært at uttrykket stammer fra etterkrigstidas Tyskland da landet ble delt i to, og dermed t-banen i Berlin også.

Arkitektur i trøbbel

2009-04-28T20:54:00.001+02:00

Hvert år legger National Trust for Historic Preservation fram ei liste over bygg i USA som de mener er truet på den ene eller andre måten.

In recent years the Trust has been pushing people to recognize that mid-20th century Modernism is another kind of historic heritage, and we're gonna miss it, or at least the good parts, when it's gone, skriver Richard Lacayo på bloggen sin hos Time.

Her er noen av byggene:

Überarkitekt Frank Lloyd Wrights Unity Temple er i ferd med å bli ødelagt av vannlekkasjer og menigheten har ikke råd til å reparere.

Miami Marine Stadium har stått og vansmekta siden orkanen Andrew i 1992. Nå er den blant annet kladdebok for grafittifolket i Miami.

I denne hangaren i Utah sto bombeflyet som slapp atombomben over Hiroshima.

Miami Marine Stadium er fra 1963. Om tretti år snakker man kanskje om å frede bygg jeg har et forhold til, at de er historisk viktige. Historisk har innhentet foreldrene mine, lurer på hvordan det føles når jeg blir historisk. Jeg sier ikke at jeg er så himla gammel nå, men jeg ser jo hvilken vei det går.

Apropos kjendiser

2009-04-28T00:00:00.002+02:00

Britney Spears er visst hekta på hagearbeid.

She’s committed to learning as much as she can about horticulture and how it impacts your wellbeing. Whenever she returns to her California home she’s straight out in the garden working.

Dette tar jeg som et tegn på at Britney har blitt eldre, rett og slett. Jeg har blitt ordentlig glad i planter først de siste årene. Det gjelder visst andre også. Hvis jeg kan bruke mitt erfaringsgrunnlag til å lage en generell regel, vil jeg si at det skjer rundt 28-29. Sånn sett er Britney litt tidlig ute, men til gjengjeld har hun blitt voksen tidligere enn meg?

I helga har jeg tenkt til å potte og plante litt ute på balkongen.

Jeg er så glad jeg ikke er kjent

2009-04-26T19:07:00.001+02:00

Jeg er så glad for at folk flest ikke vet hvem jeg er. Jeg er så glad for at jeg kan la være å være skikkelig blid mot han som sitter i kassa på Kiwi uten at han legger merke til det, uten at han gidder fortelle alle han kjenner at hun der var og handla hos meg, og hun var skikkelig sur og trøtt og kjøpte tre boksøl og en frossenpizza.

Jeg er så glad for at jeg kan være sur og sikkert forbanna hvis jeg har leid et eller annet lokale og femti barn/ungdommer/voksne er der inne, og jeg trenger ikke ha på grei-smilet, jeg kan si UT! og være sur. Etterpå kan jeg tenke at jeg overreagerte og at jeg skulle sagt Unnskyld, men jeg tror det har skjedd en misforståelse, men jeg slipper å ha telefonmøte med manageren eller pressetalsmannen min og legge pr-strategi, jeg kan enten si unnskyld, eller jeg kan la være. Og de færreste kommer til å bry seg.

Dosis

2009-04-26T14:55:00.002+02:00

Hvorfor heter eggedosis eggedosis, og hva er det som er dosisen? Er det en dose egg, på en måte? Nei, det tror jeg ikke.

Kan man lage andre typer dosis, jeg bytter ut egg med noe annet og visper i vei med sukker? Eller er det best å beholde eggene og bare legge til noe annet? Kan jeg lage fiskedosis, potetdosis, nepedosis, kalvedosis, når jeg først begynte å tenke på dette blir jeg aldri ferdig. Overalt rundt meg ser jeg noe å lage dosis av.

De lager jo skum av alt mulig på flotte restauranter, de lager kanskje ulike dosiser og?

Kloner

2009-04-24T15:05:00.002+02:00

Dette er sikkert ikke sant, men en eller annen gang har en eller annen fortalt meg om Tor og Aud som fikk tvillinger og kalte dem Tor-Audun og Aud-Torunn.

Vi har ei tulle med øyne blå

2009-04-23T00:31:00.004+02:00

Dette er et av de fineste dyrene jeg vet om. Og skumleste.

Det minner meg litt om et foster, så rosa og gjennomsiktig og på dette bildet er bakgrunnen så mørk, det kan fint være inne i magen. (Ja, jeg ser at den står på en stein, men likevel).

Jeg lurer på hvordan gravide kan gå rundt og stråle og ikke være livredde for at det er et smilende, lite salamanderromvesen med fjærlignende eksterne gjeller rundt hodet de bærer fram.

(Dette er forresten en axolotl)

Det er Emilie Autumn som gjelder

2009-04-21T22:15:00.007+02:00

Etter jobb ble det en øl på Olaf Ryes plass, vi satt og så mot inngangen til Parkteatret. Der var det lang kø allerede før vi kom, de sto der i hvert fall i én time og ventet før de slapp inn.

Alle som gikk forbi smilte og så glade ut, er det meningen at man skal bli i godt humør av emostilen? Men det var god stemning.

Det var også noen foreldre som sto der med barna sine, kanskje 10 år gamle jenter med litt blått og rødt i håret, hvit- og svartstripete tights og lekesolbriller. Jeg blir glad når jeg ser foreldre som blir med barna sine på konsert.

Vi lurte på hvem i alle dager de skulle se og høre. Det var Emilie Autumn. Jeg hadde aldri hørt om henne før. Jeg føler meg litt gammel og i utakt. Ikke at jeg nødvendigvis ser meg selv i den køen. Men jeg kunne godt tenke meg å i det minste ha hørt om det kidsa hører på.