Machinarium

Jeg er litt forelsket i dette spillet. Strengt tatt er jeg vel forelsket i demoen til dette spillet, jeg har ikke lastet ned hele greia ennå. Det koster bare tjue dollar. Billig.

Dagbladet er også forelska: Joda, det er mulig å elske en robot.

Om Pentti Saarikoski og bæsj

En venninne av meg sov dårlig det første halvåret hun og kjæresten var sammen. Hun var så redd for å prompe i søvne. Bæsjing måtte gjøres i helt tomt hus. Sover hun bedre nå? Jeg håper det, de er gift.

Jeg leser Pentti Saarikoskis Brev til min kone. Han tasser rundt i Dublin og drikker og venter på at kona skal komme etter, og mens han venter skriver han til henne, hele boka er et langt brev eller flere, jeg er ikke sikker. Stream of consciousness, er det ikke det litteraturviterne snakker om.


Saarikoski var alkoholiker, og det handler mye om børst. Og mat og kropp, spy før frokost, ståkuker som kommer og går, han tenker på kona, og ikke på den sentimentale, klissete måten.

Jeg burde ikke tenke på muslingfitta di. Jeg blir bunnløst lei meg. Den har bestandig vært så snill mot meg. Spis opp kuken min. Den er bare til bryderi. Spis den opp og drit den vekk, den har jo uansett samme størrelsen som du pleier å ha på dritten din, jeg så det en gang du kommanderte meg til å se for å gjøre meg misunnelig, jeg som ikke får til annet enn klatter på størrelse med erter.

Jeg liker når folk erkjenner at bæsj fins, at det ikke skal være unevnelig. Ikke på jackass-måten, der vi skal brekke oss og bli kvalme, jeg vil ha mer hverdagsbæsj. Flere koner som kommanderer mannen inn på do for å komme og se, men i en bisetning, for det er ikke så jævla viktig, som Saarikoski ville sagt.

Saarikoski var gift med Mia Berner de siste åtte årene han levde. (Det er ikke henne han skriver til fra Dublin, det er kone nummer tre. Berner er kone nummer fire). I boka hennes om menn og puling dukker han opp i et favntak på et tog. Jeg er generelt skeptisk til bøker fra Kagge forlag, i følge VG med god grunn i dette tilfellet. Men jeg kunne godt tenke meg å få Saarikoski beskrevet med andres ord, se ham gjennom en kones øyne.

Seriøst..?

«Statsministeren strøk fingrene gjennom håret.
– Det er ikke bra at såpass mange vet om dette, sa han alvorlig, – men det er altså snakk om stødige og lojale folk?
– Absolutt. Og det er ingen risiko for ytterligere lekkasje, for å si det slik.
– Hvorfor informerer du meg? Du kunne latt det være.
– Jeg ville aldri finne på å mørklegge dette uten at du var innforstått med det.
Statsministeren reiste seg.
– Jeg trenger en liten tenkepause, Joachim. Dessuten er jeg nødt til å snakke med fiskeri- og kystministeren. Han er tross alt ansvarlig for oljeberedskapen – og han er, som du vet, en partifelle.
– Du snakker med dem du må snakke med. Men så få som overhodet mulig. Og det er én person du ikke må involvere.
– Selvsagt tar jeg ikke dette opp med energiministeren. Statsministeren gikk mot døra . Møtet var over.»

Dette er altså teksten på baksida av boka til Åslaug Haga, teksten som skal gi meg lyst til å kjøpe og lese boka. Djeeses.

Har den blitt anmeldt ennå? Venter spent!

Migrasjon og telefon

Jeg liker å følge med på hva det koster å ringe til forskjellige land. Ikke bare fordi jeg vil ringe så billig som mulig selv de gangene jeg har trengt å rope noe ut til utlandet. Disse prisene, som ikke har noe med geografi å gjøre.

Det er en slags oversikt over kulturell nærhet, hvem som er venner. Hvilke land "ting er på stell" i, sett med norske øyne.

Hvis du har fasttelefon fra Telenor kan du ringe til Den dominikanske republikk fra en fasttelefon i Norge for 5 kroner og 44 øre i minuttet. Til Cuba, rett borti høgget, blir det 15 kroner og 75 øre.

Hvis snekkeren din skal ringe kona på fasttelefonen i Polen, koster det 2 kroner og 18 øre. Ringer du datteren din som er utvekslingsstudent i USA på mobilen, koster det bare 63 øre.

Sniff

Det slår meg ofte hvor sterkt lukt trigger minner. Når ny bark kommer rundt de små furuaktige buskene utenfor blokka, da kjenner jeg lukta av borettslagbarndom.

På jobben bruker vi fortsatt antibac og desinfisering, det lukter sprit, men ikke bare sprit, det lukter bakfullånde etter spritfylla og jeg får lyst på egg og bacon.

En tjukk, litt uflidd middelaldrende mann går forbi på gata, men i dragsuget etter ham kjenner jeg lukten av den samme parfymen min første kjæreste brukte, og jeg blir varm bak ribbeina.

Næmmen

Det ble visst stille.

Hjernen er opptatt med jobb og hjertet, og tida til overs vil den bruke på de enkle ting. Hisse seg opp over Se & Hør som skriver at Angelina Jolie forførte stefaren sin som 16-åring, selv om moren var så forelsket i ham. Grrr.